Inntektsgrunnlaget er tallet som hele uføretrygden din bygger på – et gjennomsnitt av de tre beste av de fem siste årenes inntekt før du ble ufør. Her forklarer vi hva som teller med, hvordan gamle år regnes om, og hvor 6 G-taket kommer inn.
Når NAV skal regne ut uføretrygden, starter de med ett sentralt tall: inntektsgrunnlaget. Dette er en slags «normalinntekt» som speiler hva du tjente da du var i arbeid. Jo høyere inntektsgrunnlag, jo høyere blir uføretrygden – fordi trygden settes til 66 % av nettopp dette beløpet.
Tanken bak er enkel: uføretrygden skal erstatte den inntekten du mistet da inntektsevnen din ble varig nedsatt. Da gir det mening å se på hva du faktisk tjente i årene før. Men i stedet for å bruke ett enkelt år – som kan være tilfeldig høyt eller lavt – bruker NAV et gjennomsnitt av de beste årene.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke fem år som teller, hvilke tre som plukkes ut, hva slags inntekt som regnes med, og hvordan eldre inntektsår justeres til dagens kroneverdi. Vil du se hvordan grunnlaget påvirker sluttbeløpet, finner du oversikten i hvordan uføretrygd beregnes.
Kort oppsummert
- Periode
- 5 siste hele kalenderår før uføretidspunktet
- Utvalg
- de 3 beste årene
- Resultat
- gjennomsnittet av disse tre
- Tak
- 6 G (kr 819 294 i 2026)
- Justering
- gamle år indekseres med G
De 3 beste av de 5 siste årene
NAV ser på din pensjonsgivende inntekt i de fem hele kalenderårene før uføretidspunktet. Av disse fem årene velger de ut de tre beste – altså de tre med høyest inntekt – og regner ut gjennomsnittet. Dette gjennomsnittet er inntektsgrunnlaget ditt.
At de to svakeste årene faller bort, er en innebygd fordel. Mange som blir uføre har hatt et eller to magre år rett før, ofte fordi sykdom eller redusert arbeidsevne allerede hadde begynt å påvirke inntekten. Ved å se bort fra disse, gir regelen et mer rettferdig bilde av den egentlige inntektsevnen.
Eksempel: Erik ble ufør i 2025. De fem siste hele årene var 2020–2024:
| År | Inntekt (indeksert) | Plukkes ut? |
|---|---|---|
| 2020 | kr 480 000 | Ja |
| 2021 | kr 500 000 | Ja |
| 2022 | kr 350 000 | Nei |
| 2023 | kr 200 000 | Nei (sykdom startet) |
| 2024 | kr 470 000 | Ja |
De tre beste er 2020, 2021 og 2024. Gjennomsnittet: (480 000 + 500 000 + 470 000) / 3 = kr 483 333. Det blir Eriks inntektsgrunnlag. Legg merke til at det svake 2023-året (200 000 kroner) ikke trekker ham ned.
Hva teller som pensjonsgivende inntekt?
Bare pensjonsgivende inntekt teller med i grunnlaget. Det er den samme inntekten som danner grunnlag for opptjening av alderspensjon, og som det betales trygdeavgift av. I praksis omfatter dette blant annet:
- Lønn og annen arbeidsinntekt
- Næringsinntekt (for selvstendig næringsdrivende)
- Sykepenger, foreldrepenger og dagpenger
- Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Følgende teller ikke med, fordi det ikke er pensjonsgivende:
- Renteinntekter og aksjeutbytte (kapitalinntekt)
- Leieinntekter fra fast eiendom
- Gevinst ved salg av bolig eller verdipapirer
Info: At sykepenger og AAP teller med er viktig for mange. Veien til uføretrygd går ofte via sykepenger og deretter AAP. Fordi disse ytelsene er pensjonsgivende, holdes inntektsgrunnlaget oppe i overgangsårene.
6 G-taket: inntekt over taket teller ikke
Uføretrygden har et øvre tak. Inntekt over 6 G regnes ikke med i grunnlaget. I 2026 tilsvarer 6 G = 6 × 136 549 = kr 819 294. Tjente du mer enn dette i et av de beste årene, kappes det aktuelle årets inntekt til 6 G før gjennomsnittet regnes ut.
Eksempel: Fatima hadde tre beste år med inntekt på 850 000, 820 000 og 900 000 kroner. Alle tre kappes til 819 294 kroner. Gjennomsnittet – og dermed grunnlaget – blir derfor 819 294 kroner, ikke det høyere reelle snittet.
Konsekvensen er at uføretrygden gir lavere kompensasjonsgrad jo høyere inntekt du hadde over 6 G. Mange høytlønnede har derfor en privat eller kollektiv uføreforsikring gjennom jobben som dekker inntekt over taket. Grunnbeløpet finner du forklart i artikkelen om grunnbeløpet (G).
Hvordan gamle inntektsår indekseres
En naturlig bekymring er: «Teller inntekten min fra 2020 mindre fordi lønnsnivået var lavere den gang?» Svaret er nei. NAV indekserer alle tidligere års inntekt opp til dagens kroneverdi før de sammenliknes og snittes.
Indekseringen skjer ved hjelp av grunnbeløpet. En inntekt regnes om i forhold til hvor mange G den utgjorde i opptjeningsåret, og deretter ganges den med dagens G. Slik beholder eldre år sin reelle verdi, og du taper ikke på at lønningene har steget siden.
Tips: Fordi inntekten måles i antall G, er det den relative inntekten din i hvert år som teller. Et år der du tjente 4 G holder samme verdi uansett hvilket år det var – det blir alltid 4 × dagens G når grunnlaget settes.
Fra inntektsgrunnlag til utbetaling
Selve inntektsgrunnlaget er ikke det du får utbetalt. Det er utgangspunktet. Når grunnlaget er fastsatt, ganges det med 66 % og deretter med uføregraden. Til slutt sjekkes resultatet mot minste årlige ytelse.
For Erik fra eksempelet over (grunnlag kr 483 333, antatt 100 % ufør) blir full uføretrygd: 483 333 × 0,66 = ca. kr 319 000 per år før skatt. Vil du regne på din egen situasjon, bruk uføretrygd-kalkulatoren.
Ofte stilte spørsmål
Hva om jeg ikke har fem år med inntekt i Norge?
Da bruker NAV de årene du faktisk har. Krav til medlemskap i folketrygden og trygdetid spiller også inn på hva du har rett til. NAV vurderer dette konkret i din sak.
Teller deltidsår like mye?
Ja, men med den lavere inntekten de ga. Hadde du lav inntekt på grunn av deltid, blir det aktuelle årets bidrag tilsvarende lavere – men husk at bare de tre beste årene teller, så et eller to deltidsår skader sjelden.
Hvilket år er «uføretidspunktet»?
Det er tidspunktet inntektsevnen din ble varig nedsatt med minst halvparten, fastsatt av NAV. Det avgjør hvilke fem år som inngår. Les mer om uføretidspunktet.
Kan jeg sjekke min egen pensjonsgivende inntekt?
Ja. Du finner oversikt over registrert pensjonsgivende inntekt på Min side hos NAV og i skattemeldingene dine. Det er disse tallene NAV bygger på.
Kilder og videre lesing
- NAV – uføretrygd og beregning
- Folketrygdloven kapittel 12 (Lovdata)
- NAV – grunnbeløpet og satser
- Skatteetaten – pensjonsgivende inntekt
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Det er NAV som avgjør din sak.