Grunnbeløpet, forkortet G, er kr 136 549 i 2026 og er selve grunnsteinen i folketrygden. Nesten alt i uføretrygd – fra taket på inntektsgrunnlaget til minsteytelser og fribeløp – regnes i G.
Hvis du bare skal forstå ett tall i uføretrygdsystemet, er det grunnbeløpet. Når NAV snakker om «6 G» eller «2,91 G», er det dette beløpet de ganger opp. Forstår du hva G er, forstår du plutselig mesteparten av regnestykkene som ellers virker uoversiktlige.
Grunnbeløpet er praktisk fordi det justeres hvert år. I stedet for at Stortinget må vedta nye kronebeløp for hver eneste sats, er satsene bundet til G. Når G stiger, stiger automatisk både taket, minsteytelsene og fribeløpene – slik holder trygden tritt med pris- og lønnsutviklingen i samfunnet.
Kort sagt: 1 G = kr 136 549 (per 1. mai 2026). G justeres hver 1. mai i takt med lønnsveksten. Alle viktige beløp i uføretrygd uttrykkes som et antall G.
Hva er grunnbeløpet (G)?
Grunnbeløpet er et fast kronebeløp som brukes til å beregne mange av ytelsene i folketrygden, blant annet uføretrygd, alderspensjon og en rekke minstesatser. Det fastsettes av regjeringen etter de årlige trygdeoppgjørene.
Per 1. mai 2026 er grunnbeløpet kr 136 549. Dette tallet endres hvert år, så når du leser om beløp i uføretrygd, er det alltid lurt å sjekke hvilket års G som er brukt. På uføretrygd.com forankrer vi beløp i G og presiserer at det er 2026-tall. Selve hjemmelen for hvordan G brukes i uføretrygd, finner du i folketrygdloven kapittel 12.
Årlig justering 1. mai
Grunnbeløpet reguleres én gang i året, med virkning fra 1. mai. Justeringen følger lønnsveksten i samfunnet, slik at trygden ikke taper seg i verdi over tid. Resultatet av trygdeoppgjøret kunngjøres normalt i mai/juni, og et nytt, høyere G gjelder da for resten av året.
For deg som mottar uføretrygd betyr dette at utbetalingen normalt øker hver vår når nytt G fastsettes. Fordi alt regnes i G, slår økningen gjennom på hele ytelsen din – både den inntektsbaserte delen og eventuelle minstesatser. For unge uføre og andre på minsteytelse er denne årlige oppjusteringen særlig merkbar.
Tips: Beløp du leser i artikler skrevet før mai vil ofte være basert på fjorårets G. Sjekk alltid om tallet er oppdatert til siste års grunnbeløp før du regner på din egen økonomi.
6 G-taket på inntektsgrunnlaget
Et av de viktigste stedene G dukker opp, er taket på inntektsgrunnlaget. Når uføretrygden beregnes etter 66-prosentregelen, teller bare pensjonsgivende inntekt opp til 6 G med. I 2026 betyr det et tak på 6 × 136 549 = kr 819 294.
Tjente du mer enn dette før du ble ufør, teller altså bare inntekt opp til 6 G når NAV regner ut inntektsgrunnlaget. Dette taket er felles for de fleste i folketrygden og sikrer at uføretrygd er en ordning for vanlig inntekt, ikke for svært høye lønninger. Hele sammenhengen forklares i artikkelen om hvordan uføretrygd beregnes.
Minsteytelsene uttrykt i G
Også garantibeløpene – minste årlige ytelse – er uttrykt i G:
| Gruppe (2026) | Sats i G | Beløp ved full trygdetid |
|---|---|---|
| Enslig | 2,91 G | ≈ kr 397 358 |
| Gift/samboer | 2,66 G | ≈ kr 363 220 |
| Ung ufør, enslig | 2,91 G–3,17 G | ≈ kr 397 358–432 860 |
| Ung ufør, gift | 2,66 G–2,91 G | ≈ kr 363 220–397 358 |
Beløpene over forutsetter full trygdetid på 40 år og gjelder ved 100 % uføregrad. Fordi de er bundet til G, oppjusteres de automatisk hver 1. mai. Les mer om reglene for ung ufør og hvor mye unge uføre får.
Fribeløpet på 0,4 G
Vil du jobbe litt ved siden av trygden, er det igjen G som setter grensen. Du kan tjene inntil 0,4 G per år utover forventet inntekt etter uførhet uten at uføretrygden reduseres. I 2026 utgjør 0,4 G = 0,4 × 136 549 = kr 54 620.
Dette kalles fribeløpet, eller inntektsgrensen. Tjener du mer enn dette, blir trygden avkortet – men den faller ikke bort, og uføregraden består. Les mer om å jobbe med uføretrygd, eller regn på din egen situasjon med inntektsgrense-kalkulatoren.
De viktigste G-tallene (2026)
- 1 G
- kr 136 549
- 6 G (inntektstak)
- kr 819 294
- 0,4 G (fribeløp)
- kr 54 620
- 2,91 G (minste, enslig)
- ≈ kr 397 358
Hvorfor bruke et grunnbeløp i det hele tatt?
Det kan virke tungvint å regne alt i G i stedet for rett og slett i kroner. Men systemet har en god begrunnelse. Tenk deg alternativet: at hver enkelt sats – minsteytelse for enslige, for gifte, fribeløp, inntektstak, maks barnetillegg – måtte vedtas på nytt i kroner hvert eneste år. Det ville krevd et omfattende vedtaksapparat og åpnet for at noen satser ble glemt eller hengende etter.
Med grunnbeløpet trenger man bare å justere ett tall. Alle satsene følger automatisk med, fordi de er definert som et antall G. Dette gir et forutsigbart og rettferdig system: ingen ytelse blir liggende igjen når lønnsnivået i samfunnet stiger. For deg som mottaker betyr det at du slipper å bekymre deg for om akkurat din ytelse blir oppdatert – det skjer av seg selv hver 1. mai.
Det er også grunnen til at fagfolk og NAV ofte snakker i G fremfor kroner. Sier noen at minsteytelsen er «2,91 G», er det et utsagn som er riktig uansett hvilket år det er – mens et kronebeløp raskt blir utdatert. Når du har vent deg til å tenke i G, blir derfor mye av regelverket enklere å holde styr på over tid.
Historisk utvikling av grunnbeløpet
Grunnbeløpet har steget jevnt siden folketrygden ble innført i 1967, i takt med lønnsveksten. For noen tiår siden var G på noen titusen kroner; i dag er det altså over 130 000. Den langsiktige trenden er klar: G stiger nesten hvert år, og hopper sjelden nedover.
For deg som mottaker betyr dette at uføretrygden i kroner normalt øker år for år. Samtidig er det verdt å huske at justeringen følger lønnsveksten – den er ikke en «ekstra» økning av kjøpekraften, men en mekanisme som hindrer at trygden taper verdi over tid. Den jevne stigningen er også grunnen til at vi alltid presiserer hvilket års G et beløp bygger på.
Historisk har grunnbeløpet steget de aller fleste år. Det er bygget inn i systemet at G skal følge den alminnelige lønnsutviklingen, slik at trygdede ikke sakker akterut sammenlignet med dem som er i arbeid. I praksis har dette gitt en jevn, gradvis økning over flere tiår – fra noen få tusen kroner da folketrygden ble innført i 1967, til godt over 130 000 kroner i dag. For en ufør som mottar trygd i mange år, betyr denne mekanismen mye for kjøpekraften over tid.
Et praktisk poeng: når G oppjusteres i mai, blir også inntektsgrensen for hvor mye du kan tjene ved siden av, høyere. Det betyr at den lille jobben du har ved siden av trygden får litt mer luft hvert år, helt automatisk, fordi fribeløpet på 0,4 G stiger sammen med grunnbeløpet. Det samme gjelder 6 G-taket – tjente du nær taket før du ble ufør, vil et høyere G kunne påvirke beregningen marginalt.
Hvem fastsetter grunnbeløpet?
Grunnbeløpet fastsettes av regjeringen ved kongelig resolusjon, etter de årlige trygdedrøftingene med organisasjonene for pensjonister, uføre og arbeidstakere. Selve nivået bygger på den forventede lønnsveksten i samfunnet det aktuelle året.
Det er altså ikke NAV som bestemmer hvor mye G skal være – NAV bruker bare det fastsatte tallet i sine beregninger. Dette er en viktig forskjell: spørsmål om nivået på G er politiske og avgjøres i trygdeoppgjøret, mens spørsmål om hvordan G brukes i din konkrete sak avgjøres av NAV etter reglene i folketrygdloven.
Eksempel: G i praksis
Tenk deg Kari, som er enslig og hadde en gjennomsnittlig inntekt på kr 650 000 i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet. Siden dette er under 6 G-taket (kr 819 294), teller hele inntekten med. Uføretrygden blir 66 % av 650 000 = kr 429 000 i året ved 100 % uføregrad.
Dette er høyere enn minsteytelsen for enslige (2,91 G ≈ kr 397 358), så Kari får den inntektsbaserte beregningen. Hadde inntekten vært vesentlig lavere, ville hun i stedet fått garantibeløpet – for du får alltid det høyeste av den inntektsbaserte ytelsen og minsteytelsen. Vil du teste egne tall, bruk uføretrygd-kalkulatoren.
Et eksempel med G-justering: Si at Kari hadde fått uføretrygd basert på et lavere grunnbeløp ett år. Når G øker fra ett år til det neste, oppjusteres trygden hennes tilsvarende uten at hun trenger å søke om noe. Hadde hun i stedet ligget på minsteytelsen, ville også den steget i kroner – fra 2,91 × gammelt G til 2,91 × nytt G. Slik sørger G-mekanismen for at både inntektsbaserte og minste ytelser holder tritt med lønnsutviklingen.
Fordeler med G-systemet
- Trygden følger automatisk lønnsutviklingen
- Ett tall styrer alt – enkelt å regne om
- Fribeløp og tak oppjusteres uten ny søknad
Ting å være obs på
- Beløp i eldre artikler kan være utdatert
- Justeringen følger lønn, ikke nødvendigvis dine faktiske utgifter
- Nytt G kommer først i mai – tidlig på året gjelder fjorårets tall
G påvirker mer enn uføretrygden
Selv om vi her ser på uføretrygd, er det verdt å vite at G brukes i hele folketrygden. Det samme grunnbeløpet ligger til grunn for blant annet:
- Alderspensjon – også her er opptjening og minstenivåer knyttet til G
- Sykepenger – med samme 6 G-tak på inntektsgrunnlaget
- Arbeidsavklaringspenger – minstesatsen uttrykkes i G
- En rekke andre minsteytelser og grenser i folketrygden
Dette betyr at den årlige G-justeringen i mai løfter et bredt spekter av ytelser samtidig. For deg som har vært gjennom et forløp med først sykepenger, så AAP og til slutt uføretrygd, har G fulgt deg hele veien – som det gjennomgående målet alt regnes mot. Når trygden senere går over til alderspensjon ved 67 år, er det fortsatt G som er nøkkeltallet.
Verdt å vite: Fordi minsteytelsene er bundet til G, er ingen uføre «glemt» i de årlige oppgjørene. Stiger G, stiger også garantibeløpet for dem som har minst – helt automatisk hver 1. mai.
Oppsummering
Grunnbeløpet (G) på kr 136 549 (2026) er målestokken alt i uføretrygd regnes mot. Det justeres hver 1. mai i takt med lønnsveksten, slik at trygden holder verdien. De fire viktigste G-tallene er 6 G-taket på inntektsgrunnlaget, fribeløpet på 0,4 G, og minsteytelsene på 2,66–2,91 G (høyere for unge uføre). Forstår du G, forstår du nøkkelen til hele systemet.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye er 1 G i 2026?
1 G er kr 136 549 per 1. mai 2026. Beløpet justeres hver 1. mai, så sjekk alltid hvilket år tallet gjelder for.
Når endres grunnbeløpet?
Grunnbeløpet justeres én gang i året, med virkning fra 1. mai, etter det årlige trygdeoppgjøret. Utbetalingen din øker normalt tilsvarende.
Hvorfor regnes uføretrygd i G og ikke i kroner?
Ved å binde satsene til G slipper man å vedta nye kronebeløp hvert år. Når G oppjusteres, stiger automatisk både inntektstak, minsteytelser og fribeløp.
Hva er 6 G og 0,4 G?
6 G (kr 819 294 i 2026) er taket for hvor mye inntekt som teller i beregningen. 0,4 G (kr 54 620 i 2026) er fribeløpet du kan tjene ved siden av uten at trygden reduseres.