Uføretrygd eller uførepensjon?

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Uføretrygd og uførepensjon er i praksis samme ordning til ulik tid: «uførepensjon» het det før 1. januar 2015, mens «uføretrygd» er navnet etter uførereformen – med ny beregning på 66 % av lønn og skatt som lønnsinntekt.

Forvirringen er forståelig. Mange bruker fortsatt ordet «uførepensjon» i dagligtale, og eldre brev, nettsider og samtaler kan blande begrepene. Men juridisk er det klart: Etter reformen heter ytelsen uføretrygd, og den gamle uførepensjonen finnes ikke lenger som ny ytelse.

Den enkleste måten å forstå det på: Uførepensjon ble beregnet som en pensjon og skattlagt mildt som pensjon. Uføretrygd er bygget opp som en erstatning for lønn – den utgjør 66 % av tidligere inntekt og skattes som lønn. Selve formålet er det samme: å sikre inntekt når du er varig syk og ikke kan jobbe fullt.

Bakgrunnen for endringen, og hvorfor politikerne valgte å legge om, går vi grundig gjennom i artikkelen om uføretrygdens historie og reform. Her ser vi på hva som faktisk skiller de to.

Bare et navnebytte – eller mer?

Navnebyttet var ikke bare kosmetisk. Da ordningen het «uførepensjon», signaliserte ordet en form for tidligpensjonering – at man var ferdig med arbeidslivet. Med «uføretrygd» ville myndighetene understreke at dette er en trygd i yrkesaktiv alder, der det fortsatt skal lønne seg å jobbe det man kan. Navnet henger derfor sammen med hele tankegangen om gradert uføretrygd og det å jobbe med uføretrygd.

Forskjell 1: Beregningen

Den gamle uførepensjonen ble beregnet etter pensjonsmodellen, med grunnpensjon og tilleggspensjon basert på opptjente pensjonspoeng over mange år. Det var komplisert og kunne slå ulikt ut.

Uføretrygd er enklere og mer direkte knyttet til hva du faktisk tjente: Full uføretrygd er 66 % av gjennomsnittsinntekten i de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør, der inntekt over 6 G ikke teller med. Dette er forklart i detalj på 66-prosentregelen og slik beregnes uføretrygd.

Forskjell 2: Skatten

Dette er kanskje den viktigste forskjellen. Uførepensjon ble skattlagt mildt, etter egne pensjonsskatteregler med særskilte fradrag. Uføretrygd skattlegges derimot som lønnsinntekt – med ordinær trinnskatt og trygdeavgift på lønnssats.

For at omleggingen ikke skulle gjøre folk fattigere, ble bruttobeløpet samtidig hevet. Tanken var at høyere brutto og høyere skatt skulle gi om lag samme netto som før for de fleste. Detaljene står på skatt på uføretrygd, og du bør sjekke at du har riktig skattekort.

Forskjell 3: Det skal lønne seg å jobbe

Under den gamle ordningen kunne det å tjene litt ekstra føre til at hele pensjonen ble revurdert – en terskel som kunne gjøre folk redde for å prøve seg i arbeid. Uføretrygd er bygget for å unngå dette: Du kan tjene inntil 0,4 G i året (fribeløpet) uten avkortning, og tjener du mer, blir trygden avkortet jevnt – den faller ikke bort, og uføregraden består.

Det betyr at du alltid sitter igjen med mer totalt ved å jobbe litt mer. Denne mekanismen, med årlig etteroppgjør mot faktisk inntekt, er en av de mest grunnleggende endringene reformen førte med seg.

Hva med dem som hadde uførepensjon fra før?

De som allerede mottok uførepensjon da reformen trådte i kraft 1. januar 2015, ble automatisk overført til uføretrygd. NAV regnet om ytelsen og innførte en overgangsordning slik at nettoinntekten skulle holdes mest mulig stabil. Ingen måtte søke på nytt. Konsekvensene av denne overgangen er nærmere beskrevet på siden om historie og reform.

Ofte stilte spørsmål

Heter det uføretrygd eller uførepensjon i dag?

Uføretrygd. «Uførepensjon» er det gamle navnet fra før 1. januar 2015 og brukes ikke om nye ytelser, selv om mange fortsatt sier det i dagligtale.

Fikk folk dårligere råd av reformen?

For de fleste var nettoinntekten om lag uendret, fordi høyere brutto ble motvirket av høyere skatt. Noen grupper kom litt bedre eller litt dårligere ut. Mer på skatt på uføretrygd.

Er uføretrygd det samme som alderspensjon?

Nei. Uføretrygd er for yrkesaktiv alder og går over til alderspensjon ved 67 år.

Hvorfor virker bruttobeløpet så høyt?

Fordi uføretrygd skattes som lønn, ble bruttonivået hevet sammenlignet med den lavt beskattede uførepensjonen. Se på netto, ikke brutto, når du sammenligner.

Kort sagt: Snakker noen om «uførepensjon», mener de som regel det vi i dag kaller uføretrygd. Forskjellen ligger i navnet, beregningen og skatten – ikke i selve formålet, som fortsatt er å gi deg en trygg inntekt når helsen varig hindrer deg i å jobbe.