Avkortning av uføretrygd

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Avkortning betyr at uføretrygden settes litt ned når du tjener mer enn inntektsgrensen din. Det viktigste å vite: trygden reduseres gradvis – den faller aldri helt bort, og uføregraden består.

Mange tror at hvis de tjener én krone for mye, mister de hele uføretrygden. Sånn er det ikke. Når arbeidsinntekten din overstiger inntektsgrensen, reduseres trygden bare for den delen som er over grensen, og bare med en andel av merinntekten. Resten av trygden får du som før.

Denne andelen kalles kompensasjonsgrad. Enkelt forklart speiler den hvor stor del av tidligere inntekt uføretrygden din erstatter. Tjener du 10 000 kr over grensen og kompensasjonsgraden er 60 prosent, reduseres trygden med 6 000 kr – ikke med hele 10 000, og slett ikke med alt sammen. Du beholder altså 4 000 kr av merinntekten i tillegg til nesten hele trygden.

Dette er grunnen til at det alltid lønner seg å jobbe, også over grensen. Du sitter igjen med mer i lommeboka for hver krone du tjener. Under forklarer vi metoden steg for steg, viser regneeksempler med 2026-tall (1 G = kr 136 549) og forklarer samspillet med etteroppgjøret.

Hvorfor finnes avkortningen?

For å forstå avkortning er det nyttig å vite hvorfor ordningen finnes. Uføretrygd skal erstatte den inntekten du har mistet på grunn av varig nedsatt arbeidsevne. Når du i tillegg tjener penger i arbeid, vil den samlede inntekten din uten regulering kunne bli høyere enn det trygden var ment å kompensere for. Avkortningen sørger for en balanse: du tjener alltid på å jobbe, men den samlede inntekten holdes innenfor et rimelig nivå.

Denne balansen var et bærende prinsipp da dagens uføretrygd ble innført gjennom uførereformen. Tidligere kunne uføre oppleve brå «terskeleffekter» der litt for høy inntekt slo uforholdsmessig hardt ut. Dagens modell med kompensasjonsgrad er mer skånsom og forutsigbar – den glir jevnt, slik at det aldri blir et stort hopp ned i inntekt fordi du tjente noen kroner ekstra. Du kan lese mer om bakgrunnen i artikkelen om uføretrygdens historie og reform.

Hva er avkortning?

Avkortning er reduksjonen i uføretrygd som skjer når du har arbeidsinntekt over inntektsgrensen. Hensikten er at den samlede inntekten din – trygd pluss lønn – ikke skal bli urimelig høy, samtidig som du alltid skal tjene på å jobbe. Systemet er utformet slik at arbeid lønner seg uansett hvor mye du tjener.

Avkortningen rammer kun inntekt over grensen. Alt du tjener opp til grensen (forventet inntekt etter uførhet pluss fribeløpet på 0,4 G, som er 54 620 kr i 2026) er trygt. Vil du forstå hvordan selve grensen settes, les artikkelen om inntektsgrensen.

Kompensasjonsgrad-metoden

NAV bruker en kompensasjonsgrad for å regne ut avkortningen. Kompensasjonsgraden er forholdet mellom uføretrygden din og inntekten du hadde før du ble ufør (inntektsgrunnlaget). Formelen er:

Kompensasjonsgraden regnes ut omtrent slik: uføretrygd ÷ inntekt før uførhet. Fikk du for eksempel 264 000 kr i uføretrygd basert på en tidligere inntekt på 400 000 kr, er kompensasjonsgraden 264 000 ÷ 400 000 = 0,66, altså 66 prosent. Da reduseres trygden med 66 øre for hver krone du tjener over grensen. De resterende 34 ørene beholder du. Du kan lese mer om hvordan selve trygden beregnes i artikkelen om slik beregnes uføretrygd og om 66-prosentregelen.

Regneeksempler

Vi bruker 2026-tall. Husk at fribeløpet (0,4 G) er 54 620 kr.

Eksempel 1: 100 prosent ufør som tjener over fribeløpet

Dina er 100 prosent ufør. Inntektsgrense = 54 620 kr. Hun tjener 90 000 kr i et år. Kompensasjonsgrad: 66 prosent.

• Inntekt over grensen: 90 000 − 54 620 = 37 936 kr.
• Avkortning: 0,66 × 37 936 = 25 038 kr.
• Hun tjener 90 000 kr i lønn, trygden reduseres med ca. 25 038 kr.
• Netto gevinst av å jobbe: ca. 64 962 kr.

Eksempel 2: Lavere kompensasjonsgrad

Erik har samme situasjon, men kompensasjonsgrad 50 prosent.

• Inntekt over grensen: 37 936 kr (samme som Dina).
• Avkortning: 0,50 × 37 936 = 18 968 kr.
• Netto gevinst av å jobbe: ca. 71 032 kr.

Jo lavere kompensasjonsgrad, jo mindre avkortes trygden, og jo mer av merinntekten beholder du.

Eksempel 3: Gradert ufør med høy grense

Frida er 50 prosent ufør. Forventet inntekt etter uførhet er 250 000 kr, så grensen er 250 000 + 54 620 = 302 064 kr. Hun tjener 320 000 kr, kompensasjonsgrad 33 prosent.

• Inntekt over grensen: 320 000 − 302 064 = 17 936 kr.
• Avkortning: 0,33 × 17 936 = ca. 5 919 kr.
• Den graderte trygden reduseres bare litt – trygden består.

Hvorfor lønner det seg alltid å jobbe?

La oss se nærmere på hvorfor du aldri taper på å jobbe, selv med avkortning. Nøkkelen ligger i at kompensasjonsgraden alltid er lavere enn 100 prosent. For hver krone du tjener over grensen, mister du bare en brøkdel i trygd – aldri hele kronen.

Tenk på en person med 66 prosent kompensasjonsgrad. Tjener vedkommende 10 000 kr over grensen, reduseres trygden med 6 600 kr. Netto sitter personen igjen med 3 400 kr ekstra – pluss at alt under grensen er urørt. Marginen blir enda bedre for dem med lavere kompensasjonsgrad. Den eneste situasjonen der det «koster» å jobbe, er ved skatt på selve lønnen, men det gjelder all arbeidsinntekt og endrer ikke at totalen blir høyere.

Tabellen viser merinntekt før skatt. Poenget står likevel fast: du beholder alltid en del av det du tjener ekstra. Dette er den samme logikken som gjør det trygt å forsøke seg på veien tilbake til jobb.

Trygden faller ikke bort

Et sentralt poeng: avkortning er ikke det samme som bortfall. Selv om du tjener langt over grensen, beholder du en del av uføretrygden, og uføregraden din endres ikke automatisk. Du forblir for eksempel 100 prosent ufør, men får lavere utbetaling de årene inntekten er høy.

Først hvis du over tid har en så høy og stabil arbeidsinntekt at det tyder på varig bedret arbeidsevne, kan NAV vurdere å endre uføregraden. Det er en egen prosess, og skjer ikke som en automatisk følge av ett godt inntektsår.

Samspill med etteroppgjøret

I løpet av året får du utbetalt trygd basert på det forventede inntektsanslaget du har oppgitt til NAV (du har meldeplikt). Etter at året er omme og skatteoppgjøret klart, gjør NAV et etteroppgjør der de sammenligner faktisk inntekt med det som ble lagt til grunn:

• Tjente du mindre enn antatt: du har fått for lite, og NAV etterbetaler.
• Tjente du mer enn antatt: avkortningen blir høyere, og du kan få et tilbakekrav på for mye utbetalt uføretrygd.

Avkortning er ikke det samme som lavere uføregrad

Det er lett å blande sammen to ting som høres like ut, men som er helt forskjellige. La oss skille dem tydelig:

Med andre ord: ett år med høy inntekt gir avkortning det året, men endrer ikke uføregraden din. Det er bare ved varig bedret arbeidsevne over tid at NAV kan vurdere å endre uføregraden. Dette skillet er viktig for tryggheten din – du kan ha et godt inntektsår uten å frykte at hele trygdesituasjonen snus på hodet.

Hvilke inntekter påvirker avkortningen?

Det er pensjonsgivende arbeidsinntekt som måles mot grensen og dermed kan utløse avkortning – altså lønn og inntekt fra eget arbeid. Kapitalinntekter som renter, aksjeutbytte og leieinntekt teller normalt ikke med. Det betyr at sparing og avkastning ikke i seg selv reduserer uføretrygden din. Detaljene om hva som teller, står i artikkelen om inntektsgrensen.

Vær likevel oppmerksom på at andre, behovsprøvde ytelser kan påvirkes av samlet inntekt – for eksempel barnetillegg og bostøtte. Disse følger egne regler ved siden av avkortningen av selve uføretrygden.

Avkortning trinn for trinn

La oss samle alt i en enkel oppskrift du kan følge for å forstå hva som skjer med trygden din et år du tjener over grensen.

1. Finn inntektsgrensen din. Den er forventet inntekt etter uførhet pluss 0,4 G (54 620 kr i 2026). Står i NAV-vedtaket, eller anslås med inntektsgrense-kalkulatoren.
2. Regn ut merinntekten. Trekk grensen fra faktisk arbeidsinntekt. Er resultatet null eller negativt, skjer det ingen avkortning.
3. Finn kompensasjonsgraden. Den tilsvarer omtrent uføretrygd delt på inntekt før uførhet.
4. Beregn avkortningen. Gang kompensasjonsgraden med merinntekten. Dette er beløpet trygden reduseres med.
5. Sjekk netto gevinst. Du har fortsatt tjent hele lønnen; bare en andel av merinntekten går til redusert trygd. Resten er din.

Denne oppskriften viser hvorfor avkortning aldri «spiser opp» hele merinntekten. Den er et verktøy for å holde samlet inntekt rimelig, ikke en straff for å jobbe. Vil du regne på din egen sak, gjør avkortningskalkulatoren jobben for deg.

Ofte stilte spørsmål

Faller uføretrygden bort hvis jeg tjener over grensen?

Nei. Den avkortes med kompensasjonsgraden ganget med inntekten over grensen. Du beholder alltid en del av trygden og hele uføregraden.

Hvordan finner jeg kompensasjonsgraden min?

Den tilsvarer omtrent uføretrygden din delt på inntekten før du ble ufør. Den fremgår indirekte av vedtaket ditt, og avkortningskalkulatoren kan hjelpe deg å anslå effekten.

Avkortes trygden krone for krone?

Nei. Den reduseres bare med kompensasjonsgraden av merinntekten – for eksempel 66 øre per krone over grensen ved 66 prosent kompensasjonsgrad. Resten beholder du.

Hva er forskjellen på avkortning og å endre uføregraden?

Avkortning er en midlertidig reduksjon av utbetalingen et år du tjener mye. Å endre uføregraden er en varig omgjøring av selve vedtaket, som krever en egen vurdering.

Påvirker renter og leieinntekter avkortningen?

Nei. Det er pensjonsgivende arbeidsinntekt (lønn og næringsinntekt) som måles mot grensen. Kapitalinntekter som renter, utbytte og leieinntekt teller normalt ikke med.

Når får jeg vite hvor mye trygden faktisk ble avkortet?

I løpet av året trekkes trygden etter ditt inntektsanslag. Den endelige avkortningen fastsettes i etteroppgjøret når faktisk inntekt er kjent.