AAP eller uføretrygd? Slik henger ytelsene sammen

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

AAP er en midlertidig ytelse mens arbeidsevnen din avklares, mens uføretrygd er en varig ytelse når det er klart at du ikke kan jobbe like mye som før. For de aller fleste kommer AAP først – og uføretrygd først når mulighetene for å komme tilbake i arbeid er prøvd ut.

Hvis du har vært syk lenge, har du sannsynligvis hørt om både arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. De to ordningene blandes ofte sammen, men de har helt ulike formål. AAP skal gi deg inntekt mens du blir avklart – altså mens du får behandling og prøver ut arbeidsrettede tiltak. Uføretrygd er pengene du får etter at avklaringen viser at inntektsevnen din er varig nedsatt.

Tenk på det som to trinn. Først bruker du tid på å finne ut hvor mye du faktisk kan jobbe når sykdom eller skade er ferdig behandlet og du har fått prøvd ulike tiltak. I denne fasen lever du på AAP. Hvis konklusjonen blir at du aldri vil kunne jobbe fullt igjen, går du over på uføretrygd. Det er sjelden noen får uføretrygd uten å ha vært innom AAP først.

I denne artikkelen forklarer vi forskjellen i klartekst, hvorfor rekkefølgen er som den er, hvordan overgangen skjer, det viktige 40 %-vilkåret som gjelder ved overgang fra AAP, og hvordan beløp og skatt ser ut når du sammenligner de to ytelsene.

Hva er AAP – og hva er uføretrygd?

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en tidsbegrenset ytelse fra folketrygden. Den skal sikre deg inntekt i en periode der sykdom eller skade gjør at du trenger bistand for å komme i eller beholde arbeid. Mens du mottar AAP, skal det skje noe aktivt: medisinsk behandling, opptrening, utdanning eller arbeidsrettede tiltak. Målet er å avklare om du kan komme helt eller delvis tilbake i jobb.

AAP utgjør som hovedregel 66 % av tidligere inntekt (med et tak rundt 6 G i grunnlag), og det finnes en minsteytelse. Du kan motta AAP i en avgrenset periode, normalt opptil tre år, med mulighet for forlengelse i særlige tilfeller. AAP er altså en «mellomstasjon» – ikke en endestasjon.

Uføretrygd, derimot, er en varig ytelse for deg som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Den er regulert i folketrygdloven kapittel 12 og beregnes til 66 % av gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet (inntekt over 6 G teller ikke med). Vil du forstå selve beregningen, har vi en egen gjennomgang av hvordan uføretrygd beregnes.

Hvorfor kommer AAP først?

Hovedregelen for uføretrygd er at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak skal være gjennomført før du kan få varig ytelse. NAV må kunne slå fast at inntektsevnen din virkelig er varig nedsatt – og det kan de ikke gjøre før de vet hva som er igjen av arbeidsevne etter at alle realistiske muligheter er prøvd ut.

Denne avklaringen er nettopp det AAP-perioden brukes til. Derfor er det logisk at AAP kommer først: man fastslår ikke at noe er varig før man har forsøkt det som kan endre situasjonen. Les mer om dette i artikkelen om hvorfor du må avklares først.

Det betyr ikke at alle må gå veien om AAP. I tilfeller med svært alvorlig og åpenbart varig sykdom kan NAV vurdere uføretrygd direkte, fordi videre behandling og tiltak ikke vil endre noe. Men for de fleste er AAP en nødvendig fase for å dokumentere at man har gjort det man kan.

Hvordan skjer overgangen fra AAP til uføretrygd?

Når AAP-perioden nærmer seg slutten, eller når det blir klart at du ikke vil kunne jobbe i et omfang som gir vanlig lønn, skal NAV vurdere hva som skjer videre. Hvis avklaringen viser at inntektsevnen er varig nedsatt, er uføretrygd det naturlige neste steget. Du må normalt søke selv, men NAV-veilederen din skal hjelpe deg i gang.

Overgangen er ofte en sårbar periode økonomisk, fordi saksbehandlingen tar tid. Søk i god tid før AAP-en løper ut, slik at du unngår et opphold uten inntekt. Du finner praktiske råd i guiden vår om hvordan du søker uføretrygd og hva som bør være på plass i forberedelsen av søknaden.

• Snakk med NAV-veilederen din i god tid før AAP-perioden utløper.
• Sørg for oppdatert dokumentasjon og legeerklæring.
• Søk uføretrygd tidsnok til å unngå opphold uten inntekt.
• Sjekk om du fyller vilkåret om varig nedsatt inntektsevne.

40 %-vilkåret ved overgang fra AAP

Her er en av de viktigste forskjellene mange ikke kjenner til. Hovedregelen er at inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 % for å få uføretrygd. Men hvis du kommer fra AAP, er kravet lempeligere: da holder det at inntektsevnen er nedsatt med minst 40 %.

Bakgrunnen er at de som har gått veien om AAP allerede har vært gjennom en grundig avklaring. Lovgiveren har derfor satt en litt lavere terskel for denne gruppen. I praksis betyr det at noen som ville fått avslag ved en direkte søknad, likevel kan få innvilget gradert uføretrygd fordi de kommer fra AAP. Du kan lese mer om selve kjernevilkåret i artikkelen om varig nedsatt inntektsevne.

Beløp og skatt: AAP mot uføretrygd

Siden begge ytelsene utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget, er selve grunnberegningen lik. Forskjellene ligger i minstesatsene, tilleggene og enkelte detaljer. Begge ytelsene skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjon – det vil si trinnskatt og trygdeavgift på lønnssats.

For uføretrygd finnes det en garantert minste årlige ytelse: i 2026 om lag 2,91 G for enslige og 2,66 G for gifte/samboere. Med 1 G (kr 136 549 i 2026) tilsvarer det grovt regnet rundt 379 000 kr for enslige før skatt. Var du ung ufør, gjelder en høyere minsteytelse. G justeres hver mai, så beløpene endres årlig – se alltid gjeldende satser.

Vil du regne på din egen situasjon, kan du bruke uføretrygd-kalkulatoren for et overslag, og skattekalkulatoren for å se hva som blir igjen etter skatt. Husk at det er NAV som avgjør både uføregrad og beløp i din sak.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg alltid ha AAP før uføretrygd?

Nei, men for de fleste er det slik i praksis. Ved svært alvorlig og åpenbart varig sykdom kan NAV innvilge uføretrygd uten full AAP-runde, fordi videre behandling ikke vil endre arbeidsevnen.

Hva er 40 %-regelen?

Kommer du fra AAP, holder det at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 40 % for å få uføretrygd, mot hovedregelens 50 %. Det gjør terskelen lavere for dem som allerede er avklart.

Blir uføretrygden større enn AAP-en min?

Ikke nødvendigvis. Begge utgjør 66 % av grunnlaget. Forskjeller kan oppstå i minstesatser, barnetillegg og om du kvalifiserer som ung ufør. Bruk gjerne en kalkulator for et overslag.

Betaler jeg mer skatt på uføretrygd enn på AAP?

Nei. Begge skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjon. Sjekk likevel skattekortet ditt ved overgang, så trekket blir riktig.