Barnetillegg til uføretrygd

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Barnetillegg er et behovsprøvd tillegg du kan få til uføretrygden hvis du forsørger barn under 18 år – opptil 40 prosent av grunnbeløpet (0,4 G) per barn i året.

Forenklet sagt: hvis du har barn å forsørge, mener folketrygden at du trenger mer å leve av enn en uten barn. Derfor kan uføretrygden økes med et barnetillegg. Tillegget kommer i tillegg til den vanlige uføretrygden du allerede får, og det utbetales sammen med trygden hver måned.

Men tillegget er behovsprøvd. Det betyr at det reduseres – og til slutt faller helt bort – jo høyere samlet inntekt husstanden har. Har du og en eventuell ektefelle eller samboer god inntekt ved siden av trygden, kan tillegget bli lite eller null. Har dere lav inntekt, kan dere få fullt tillegg.

I denne artikkelen forklarer vi enkelt hvem som kan få barnetillegg, hvor mye det utgjør, hvordan behovsprøvingen og fribeløpsgrensen fungerer, og hvordan tillegget spiller sammen med andre ytelser som barnetrygd. Du kan også prøve vår barnetillegg-kalkulator for et raskt overslag.

Hvem regnes som forsørget barn?

Du kan få barnetillegg for hvert barn du faktisk forsørger. Som hovedregel gjelder dette barn under 18 år. Det avgjørende er at du har forsørgeransvar – ikke nødvendigvis at barnet er ditt biologiske barn.

Følgende regnes vanligvis som forsørgede barn:

• Egne barn og adoptivbarn under 18 år
• Stebarn du bor sammen med og forsørger
• Fosterbarn du har omsorgen for

Bor barnet fast hos deg, eller har du faktisk forsørgeransvar gjennom bidrag eller delt omsorg, teller barnet med. Et barn som er selvforsørget – for eksempel har egen inntekt over en viss grense – regnes ikke som forsørget. NAV vurderer dette konkret i hver enkelt sak.

Delt omsorg og bidrag

Ved delt bosted eller samlivsbrudd kan flere lure på hvem som får barnetillegget. Hovedregelen er at den som faktisk forsørger barnet, kan få tillegg. Bor barnet vekselvis hos begge foreldre, eller betaler du barnebidrag, vurderer NAV om du har et reelt forsørgeransvar. Det er ikke alltid den barnet er folkeregistrert hos som har retten – det avgjørende er den faktiske forsørgelsen. Endrer omsorgssituasjonen seg, for eksempel etter et samlivsbrudd, må du melde fra til NAV, fordi det påvirker både hvem som får tillegget og hvor mye.

Barn over 18 år

Når barnet fyller 18 år, faller barnetillegget bort, og det gjelder ingen forlengelse for barn som studerer eller er i lære. Dette er en viktig forskjell fra enkelte andre ytelser, og det kan merkes godt på økonomien i en familie som har hatt tillegg for flere barn. Det kan derfor være lurt å planlegge for at inntekten faller når et barn passerer 18, slik at overgangen ikke kommer som en overraskelse.

Hvor mye er barnetillegget?

Det fulle barnetillegget er 40 prosent av grunnbeløpet (0,4 G) per barn per år, før behovsprøving. Grunnbeløpet er per 1. mai 2026 kr 136 549. Fullt tillegg per barn blir da:

0,4 × 136 549 kr = 54 620 kr per år ≈ 4 339 kr per måned

Grunnbeløpet justeres hver mai, så kronebeløpet endres årlig. Har du flere barn, beregnes tillegget per barn – men husk at det samlede beløpet alltid behovsprøves mot inntekten og dessuten har et øvre tak (se under).

Det er likevel verdt å gjenta at det fulle beløpet på 0,4 G er et utgangspunkt – ikke en garanti. Etter behovsprøvingen er det vanlig at familier med arbeidsinntekt får et lavere tillegg, og noen får ingenting. Det fulle tillegget er først og fremst aktuelt for husstander med lav samlet inntekt, for eksempel der den uføre er enslig forsørger eller der begge voksne har lav inntekt eller trygd. Skal du danne deg et realistisk bilde av hva du vil sitte igjen med, må du derfor se på den samlede inntekten i husstanden, ikke bare på maksbeløpet.

Hvordan fungerer behovsprøvingen?

Barnetillegget er behovsprøvd mot samlet inntekt. Det betyr at NAV ser på inntekten til deg – og til en eventuell ektefelle eller samboer dere har felles barn med – og reduserer tillegget når inntekten overstiger en grense.

Slik fungerer det i praksis:

1. NAV regner sammen inntekten i husstanden (uføretrygd, lønn, andre ytelser, kapitalinntekt mv.).
2. Det finnes et fribeløp – en grense inntekten kan ligge under uten at tillegget reduseres.
3. For inntekt over fribeløpet reduseres barnetillegget med en fast prosentandel av det overskytende.
4. Over et visst inntektsnivå er tillegget redusert til null.

Fribeløpsgrensen er høyere jo flere barn du har, fordi behovet anses større. Inntekten regnes per kalenderår, og NAV kontrollerer faktisk inntekt mot forventet inntekt i det årlige etteroppgjøret. Har du fått for mye barnetillegg fordi inntekten ble høyere enn antatt, kan du måtte betale tilbake.

95-prosent-taket

Det finnes en øvre grense for hvor høy den samlede ytelsen kan bli. Uføretrygd og barnetillegg til sammen kan ikke overstige 95 prosent av den inntekten uføretrygden er beregnet ut fra. Tjente du lite før du ble ufør, kan dette taket gjøre at barnetillegget blir lavere enn det fulle beløpet – uavhengig av behovsprøvingen mot dagens inntekt.

Hvilken inntekt teller med?

I behovsprøvingen ser NAV på et bredt inntektsbegrep. Det omfatter blant annet:

• Uføretrygd og andre pensjoner og trygdeytelser
• Arbeidsinntekt (lønn og næringsinntekt)
• Visse kapital- og leieinntekter
• Ektefelles eller samboers inntekt når dere har felles barn

At ektefellens inntekt teller med, overrasker mange. Det betyr at en uføre med lav egen trygd likevel kan få lite barnetillegg dersom partneren har god inntekt. Behovsprøvingen ser nemlig på husstandens samlede evne til å forsørge barna, ikke bare på den uføres egen økonomi. Dette gjør at to uføre med identisk trygd kan ende opp med svært ulikt barnetillegg, avhengig av hvem de bor sammen med.

Barnetillegg og det å jobbe ved siden av

Mange uføre kan og vil jobbe litt ved siden av trygden. Husk at slik arbeidsinntekt teller med i behovsprøvingen av barnetillegget. Det betyr at en jobb kan påvirke barnetillegget tidligere enn den påvirker selve uføretrygden.

Til uføretrygden har du et eget fribeløp på 0,4 G du kan tjene før trygden avkortes. Men barnetillegget har sin egen, ofte lavere, inntektsgrense. Tjener du mer, kan barnetillegget reduseres selv om uføretrygden står urørt.

Det betyr likevel ikke at det «ikke lønner seg» å jobbe. Selv når tillegget reduseres, sitter du som regel igjen med mer totalt enn om du ikke jobbet. Vil du vurdere hvordan arbeidsinntekt slår ut, kan du lese mer om å jobbe med uføretrygd.

Regneeksempler

Eksemplene er forenklede og bruker 2026-tall (1 G = kr 136 549). Faktisk beregning gjøres av NAV.

Eksempel i tekst: En enslig mor med uføretrygd og ett barn under 18 år har lav inntekt utover trygden. Hun ligger under fribeløpsgrensen og får fullt barnetillegg på 0,4 G, altså rundt 54 620 kr i året (cirka 4 300 kr i måneden) i tillegg til den ordinære uføretrygden. Begynner hun å jobbe deltid, kan tillegget reduseres når inntekten passerer behovsprøvingsgrensen.

Eksempel med to barn: Et par der den ene er ufør og den andre jobber fullt, har to barn under 18 år. Fordi partneren har god inntekt, ligger husstanden over fribeløpsgrensen, og barnetillegget for de to barna behovsprøves ned. I stedet for fullt tillegg på rundt 104 000 kr ender de kanskje på et sted mellom 40 000 og 60 000 kr i året, avhengig av hvor mye inntekten overstiger grensen. Hadde partneren jobbet mindre eller vært uten inntekt, ville tillegget vært høyere. Dette illustrerer hvorfor det er den samlede inntekten – ikke bare den uføres egen – som avgjør.

Samordning med barnetrygd og andre tillegg

Barnetillegg til uføretrygd er noe annet enn barnetrygd. Barnetrygd er en universell ytelse fra NAV som alle med barn under 18 år får, uavhengig av om du er ufør, i jobb eller mottar andre ytelser. De to ordningene utbetales hver for seg og samordnes ikke – du kan altså få begge samtidig.

Barnetillegget kommer heller ikke i stedet for ektefelletillegg, som er et eget, utgående tillegg for forsørgelse av ektefelle. Hvordan ulike stønader spiller sammen, er nærmere beskrevet i artikkelen om uføretrygd og andre ytelser. Mottar du bostøtte, vil barnetillegget telle som inntekt i den beregningen.

Reglene står i folketrygdloven kapittel 12. Begrepet er også forklart kort i ordlisten.

Husk å melde fra om endringer

Barnetillegget bygger på opplysninger om familieforhold og inntekt. Endrer noe av dette seg, må du melde fra til NAV, slik at tillegget blir riktig. Typiske endringer som påvirker barnetillegget er:

• Du får et nytt barn eller får omsorg for et fosterbarn.
• Et barn fyller 18 år.
• Du flytter sammen med, eller fra, en partner.
• Din eller partnerens inntekt endrer seg vesentlig.
• Omsorgen for barnet endres etter samlivsbrudd.

Grunnen til at dette er viktig, er etteroppgjøret. NAV sammenligner hvert år den forventede inntekten med det du faktisk tjente. Ble inntekten høyere enn antatt, kan du ha fått for mye barnetillegg og må betale tilbake. Ble den lavere, kan du ha penger til gode. Ved å melde fra fortløpende unngår du store overraskelser ved etteroppgjøret. Les mer om meldeplikten til NAV.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye er barnetillegg per barn i 2026?

Det fulle barnetillegget er 0,4 G per barn, altså kr 54 620 i året (cirka 4 339 kr per måned) med 2026-tall. Beløpet reduseres ved behovsprøving mot inntekt.

Får jeg barnetillegg og barnetrygd samtidig?

Ja. Barnetrygd er en egen, universell ytelse og samordnes ikke med barnetillegget til uføretrygd. Du kan motta begge.

Faller barnetillegget bort hvis jeg begynner å jobbe?

Det kan reduseres når inntekten passerer behovsprøvingsgrensen. Selve uføretrygden påvirkes først når du tjener over fribeløpet på 0,4 G. Du sitter normalt igjen med mer totalt selv om tillegget reduseres.

Hvor lenge får jeg barnetillegg?

Som hovedregel til og med måneden barnet fyller 18 år. Etter dette opphører tillegget for det aktuelle barnet.

Må jeg søke om barnetillegg?

Hvis NAV allerede kjenner familieforholdene dine, vurderes tillegget automatisk. Du må uansett melde fra om endringer som påvirker forsørgelsen, og NAV avgjør hva du har rett til.