Ja, du kan jobbe ved siden av uføretrygden. Du har et fribeløp på 0,4 G du kan tjene uten at trygden reduseres, og selv om du tjener mer, faller ikke trygden bort – den avkortes bare.
Mange tror at uføretrygd og arbeid ikke kan kombineres, og er redde for å miste alt hvis de prøver seg i jobb. Det stemmer ikke. Regelverket er faktisk laget for å oppmuntre deg til å bruke den arbeidsevnen du har, uten å straffe deg for det.
Hovedpoenget er enkelt: Du kan tjene et visst beløp helt fritt. Tjener du mer enn grensen, blir trygden satt litt ned – men du sitter alltid igjen med mer totalt enn om du ikke jobbet. Uføregraden din består også, så du beholder tryggheten.
Bakgrunnen for disse reglene er et politisk ønske om at de som kan, skal få bruke restarbeidsevnen sin uten å risikere å miste trygden. Tidligere var mange redde for å prøve seg i jobb, fordi de fryktet å miste alt. Dagens ordning er laget for å fjerne nettopp den frykten: du kan teste ut hvor mye du orker, og trygden justeres deretter.
Godt å vite: Å jobbe litt fører ikke automatisk til at du mister uføretrygden. Den justeres, men forsvinner ikke.
Fribeløpet: 0,4 G du kan tjene fritt
Du kan tjene inntil 0,4 G per år utover den inntekten NAV har forventet at du kan ha etter at du ble ufør, uten at uføretrygden reduseres. Med 1 G på kr 136 549 (2026) tilsvarer 0,4 G om lag kr 54 620. Grunnbeløpet justeres hvert år, så fribeløpet endrer seg. Les mer om inntektsgrensen og å jobbe med uføretrygd.
Var du allerede delvis ufør med en forventet arbeidsinntekt, kommer fribeløpet i tillegg til denne forventede inntekten. Er du 100 % ufør, er den forventede inntekten null, og da er fribeløpet på 0,4 G det du kan tjene før avkortningen starter. Hvordan dette slår ut for nettopp deg, kan du anslå med avkortningskalkulatoren.
Hva skjer hvis jeg tjener over grensen?
Tjener du mer enn inntektsgrensen, avkortes uføretrygden mot den delen som overstiger grensen. Det viktige er at avkortningen skjer gradvis – du beholder fortsatt en høyere samlet inntekt enn uten arbeid. Les hvordan avkortning av uføretrygd regnes ut, eller bruk avkortningskalkulatoren.
Tips: Vil du vite nøyaktig hvor grensen din går? Prøv inntektsgrense-kalkulatoren for et anslag.
Uføregraden består
Selv om du jobber mer i en periode, endres ikke uføregraden din automatisk. Uføregraden sier hvor mye av arbeidsevnen som er varig nedsatt, og den justeres bare hvis det skjer en varig endring. Ønsker du å prøve deg mer i arbeid, kan du lese om hvordan du kan endre uføregraden og om veien tilbake til jobb.
Husk meldeplikten til NAV
Du har plikt til å melde fra til NAV om inntekt og endringer i arbeidssituasjonen din. Dette er viktig for å unngå at du får for mye utbetalt og må betale tilbake senere. Les om meldeplikten til NAV og om etteroppgjøret, der NAV sammenligner faktisk og forventet inntekt hvert år.
Etteroppgjøret – slik unngår du overraskelser
Hvert år kontrollerer NAV den faktiske inntekten din mot den forventede. Har du tjent mer enn antatt, kan du måtte betale tilbake; har du tjent mindre, kan du få etterbetalt. Ved å holde inntekten oppdatert hos NAV underveis unngår du store overraskelser. Les mer om for mye utbetalt uføretrygd. Vil du jobbe mer fast over tid, kan det også være aktuelt å få vurdert uføregraden på nytt; les om å endre uføregraden og om delvis ufør i deltidsjobb.
Hvilke inntekter teller med?
Det er pensjonsgivende inntekt som teller når NAV vurderer om du har tjent over grensen – altså lønn fra arbeid og tilsvarende inntekt. Vanlig sparing, gevinster eller engangsbeløp som ikke er pensjonsgivende, regnes som hovedregel ikke med på samme måte. Er du i tvil om en bestemt inntekt teller, bør du spørre NAV, slik at du melder fra om riktig grunnlag. Det er alltid bedre å avklare på forhånd enn å få en overraskelse i etteroppgjøret.
Hvordan regnes avkortningen ut?
Avkortningen er bygget slik at det alltid lønner seg å jobbe. NAV ser på hvor mye inntekten din overstiger inntektsgrensen, og reduserer uføretrygden med en andel som svarer til forholdet mellom uføretrygden og inntekten du hadde før uførhet. I praksis betyr det at du beholder en god del av det du tjener ekstra – du mister aldri «krone for krone». Selv om trygden settes litt ned, går den samlede inntekten din opp.
Et forenklet eksempel: Tjener du noen tusenlapper over grensen, blir uføretrygden bare litt redusert, og du sitter igjen med klart mer enn om du ikke hadde jobbet. Vil du se hvordan dette slår ut for deg, kan du bruke avkortningskalkulatoren eller inntektsgrense-kalkulatoren.
Det er denne mekanismen som gjør at du trygt kan teste ut hvor mye du orker. Du risikerer aldri å komme dårligere ut totalt ved å jobbe litt mer – samlet inntekt går opp, selv om trygden går litt ned. Mange synes dette er betryggende å vite før de tar skrittet ut i arbeid igjen.
Fordeler ved å jobbe litt
- Du beholder fribeløpet på 0,4 G skattefritt for trygden
- Samlet inntekt blir høyere
- Uføregraden består – du mister ikke tryggheten
- Arbeid kan være godt for helse og trivsel
Vær oppmerksom på
- Inntekt over grensen avkorter trygden
- Du har meldeplikt til NAV
- Etteroppgjøret kan gi tilbakebetaling om du ikke melder fra
Ofte stilte spørsmål
Mister jeg uføretrygden hvis jeg begynner å jobbe?
Nei. Trygden avkortes gradvis hvis du tjener over grensen, men den faller ikke bort, og uføregraden består.
Hvor mye kan jeg tjene uten avkortning?
Du kan tjene inntil 0,4 G (ca. kr 54 620 i 2026) utover forventet inntekt etter uførhet uten at trygden reduseres.
Må jeg si fra til NAV at jeg jobber?
Ja. Du har meldeplikt og bør oppdatere forventet inntekt slik at du unngår tilbakebetaling i etteroppgjøret.
Hva er forskjellen på fribeløp og inntektsgrense?
Fribeløpet på 0,4 G er det du kan tjene utover forventet inntekt etter uførhet. Inntektsgrensen er summen av forventet inntekt og fribeløpet – altså den totale inntekten du kan ha før trygden avkortes.
Kan jeg miste retten til uføretrygd hvis jeg jobber mye over tid?
Trygden avkortes, men du beholder retten. Jobber du varig mye mer enn antatt, kan uføregraden bli vurdert på nytt – men det skjer i dialog med deg, ikke brått.