Ofte stilte spørsmål om uføretrygd

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Uføretrygd reiser mange spørsmål – om penger, vilkår, jobbing og rettigheter. Her får du korte og presise svar på de spørsmålene folk stiller oftest, med lenker videre til grundigere artikler.

Uføretrygd er en varig ytelse fra folketrygden for deg som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Ordningen er regulert i folketrygdloven kapittel 12, og det er NAV som behandler og avgjør hver enkelt sak.

Denne siden er ment som en oversikt. Mange lesere er i en sårbar situasjon med sykdom og usikker økonomi – vi prøver å gjøre reglene så enkle og trygge som mulig å forstå. Under hvert spørsmål finner du en lenke til en mer utfyllende artikkel hvis du vil grave dypere.

Kort fortalt er uføretrygd ment å erstatte inntekt du ikke lenger kan tjene selv på grunn av varig sykdom eller skade. Ytelsen skal sikre deg en forutsigbar inntekt resten av yrkeslivet, fram til du fyller 67 år og går over til alderspensjon. Du behøver ikke å kunne hele regelverket for å forstå kjernen: hvis helsen din varig hindrer deg i å jobbe som før, skal samfunnet stille opp med en fast ytelse. Spørsmålene under er sortert etter tema, slik at du raskt finner det som er relevant for nettopp din situasjon.

Hvem kan få uføretrygd og hvilke vilkår gjelder?

Hvem kan få uføretrygd?

Du kan ha rett til uføretrygd hvis du er mellom 18 og 67 år, har vært medlem i folketrygden de siste fem årene, og har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom eller skade. Du må også ha gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Det er altså ikke selve diagnosen som avgjør, men hvor mye sykdommen eller skaden varig reduserer evnen din til å tjene penger. Les mer om hvem som kan få uføretrygd.

Er uføretrygd det samme som uførepensjon?

Begrepet «uførepensjon» brukes fortsatt av mange, men den offentlige ytelsen fra folketrygden heter i dag uføretrygd, etter en reform i 2015. Uførepensjon kan i tillegg vise til en tjenestepensjonsordning fra arbeidsgiver. Les mer om forskjellen i artikkelen uføretrygd eller uførepensjon.

Hva er vilkårene for uføretrygd?

Hovedvilkårene er: medlemskap i folketrygden, alder mellom 18 og 67 år, gjennomgått behandling og arbeidsrettede tiltak, og at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 %. Kommer du fra arbeidsavklaringspenger (AAP), holder det med 40 % nedsatt inntektsevne. Se en fullstendig gjennomgang av vilkårene for uføretrygd.

Må jeg ha vært gjennom AAP først?

Som hovedregel må arbeidsevnen din være ferdig avklart før du kan få uføretrygd, og for de fleste skjer dette gjennom arbeidsavklaringspenger. Du må ikke alltid ha mottatt AAP, men du må kunne vise at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er forsøkt. Ved svært alvorlig sykdom kan NAV gjøre unntak. Les mer om hvorfor du må avklares først.

Hvor mye får jeg i uføretrygd?

Hvordan beregnes uføretrygden?

Uføretrygd utgjør 66 % av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør. Inntekt over 6 G regnes ikke med. Du kan lese mer i artikkelen om 66-prosentregelen eller prøve uføretrygd-kalkulatoren.

Finnes det en minste utbetaling?

Ja. Selv om du har hatt lav eller ingen inntekt, er det en garantert minsteytelse. I 2026 er den om lag 2,91 G for enslige og 2,66 G for gifte eller samboende (1 G er kr 136 549 i 2026, og justeres hvert år). Det betyr at ingen havner helt uten inntekt, selv om de aldri rakk å opparbeide seg særlig pensjonsgivende inntekt før de ble syke. Se minste årlige ytelse for detaljer.

Hva er forskjellen på 66-prosentregelen og minsteytelsen?

NAV regner ut begge deler og gir deg det som er høyest. Har du hatt god inntekt, blir 66 % av den mest gunstig. Har du hatt lav inntekt, sikrer minsteytelsen deg et gulv. Du får med andre ord aldri mindre enn den garanterte minsteytelsen. Les mer om hvordan uføretrygd beregnes.

Hva er grunnbeløpet (G)?

Grunnbeløpet er en sentral størrelse i folketrygden som brukes til å beregne ytelser. Per 1. mai 2026 er 1 G kr 136 549. Beløpet justeres hver mai. Mer om grunnbeløpet (G).

Hvordan skattlegges uføretrygd?

Skattes det av uføretrygd?

Ja. Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjon. Det betyr trinnskatt og trygdeavgift på lønnssats. Dette er en av grunnene til at det er viktig å regne med netto utbetaling når du legger budsjett – brutto trygd og det du faktisk får inn på konto, er ikke det samme. Husk å sjekke skattekortet ditt, slik at det er tilpasset uføretrygden. Les mer om skatt på uføretrygd og skattekort og uføretrygd.

Hvorfor skattlegges uføretrygd høyere enn alderspensjon?

Fordi uføretrygd skal erstatte arbeidsinntekt, ble den ved reformen i 2015 lagt på samme skattenivå som lønn. Samtidig ble bruttoytelsen hevet, slik at netto utbetaling skulle bli noenlunde uendret. Du kan anslå skatten din i skattekalkulatoren.

Kan jeg jobbe ved siden av uføretrygden?

Kan jeg jobbe med uføretrygd?

Ja, det er lov å jobbe. Du har et fribeløp på 0,4 G per år som du kan tjene utover forventet inntekt etter uførhet uten at trygden reduseres. Tjener du mer, blir trygden avkortet – men den faller ikke bort, og uføregraden består. Les mer om å jobbe med uføretrygd.

Hva skjer hvis jeg tjener over grensen?

Da avkortes uføretrygden mot den delen av inntekten som overstiger grensen. Du beholder fortsatt en større total inntekt enn du hadde uten å jobbe. Se hvordan avkortning av uføretrygd fungerer, eller bruk inntektsgrense-kalkulatoren.

Hva er gradert uføretrygd?

Hva betyr gradert uføretrygd?

Gradert uføretrygd er trygd for deg som har delvis nedsatt arbeidsevne. Hvis du for eksempel kan jobbe 50 %, kan du få 50 % uføretrygd. Uføregraden speiler hvor mye av arbeidsevnen som er borte. Les mer om gradert uføretrygd.

Kan jeg endre uføregraden senere?

Ja. Hvis helsen eller arbeidssituasjonen din endrer seg, kan uføregraden vurderes på nytt. Du kan også prøve deg i jobb uten å miste retten til trygden. Les mer om å endre uføregraden og om veien tilbake til jobb.

Hva er ung ufør?

Hva er ung ufør-ordningen?

Blir du alvorlig og varig syk før fylte 26 år, kan du ha rett til en høyere garantert minsteytelse gjennom ung ufør-ordningen. I 2026 er denne om lag 3,17 G for enslige og 2,91 G for gifte. Bakgrunnen er at unge som blir uføre tidlig i livet, sjelden har rukket å opparbeide seg inntekt å beregne trygd av. Tilstanden må være godt dokumentert, og alvorlig og varig sykdom må være fastslått før fylte 26 år. Les om ung ufør-ordningen, vilkårene for ung ufør og hvor mye unge uføre får.

Får jeg tillegg for barn eller ektefelle?

Hva er barnetillegg?

Forsørger du barn under 18 år, kan du få et behovsprøvd barnetillegg på opptil 40 % av G per barn. Tillegget reduseres mot inntekt. Les om barnetillegg til uføretrygd eller regn på det i barnetillegg-kalkulatoren.

Hvor lang tid tar det å få uføretrygd?

Hvor lang er saksbehandlingstiden?

Selve søknaden tar ofte flere måneder å behandle, men hele løpet fra sykdom til uføretrygd kan ta flere år, fordi du som regel først skal gjennom sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Les mer om saksbehandlingstiden og om veien fra sykepenger til uføretrygd.

Hvordan søker jeg, og hva om jeg får avslag?

Hvordan søker jeg uføretrygd?

Du søker via NAV, og søknaden bygger på dokumentasjon fra lege og NAVs vurdering av arbeidsevnen din. God forberedelse øker sjansen for et riktig vedtak. Les om hvordan du søker uføretrygd og dokumentasjon og legeerklæring.

Hva gjør jeg hvis jeg får avslag?

Du har rett til å klage. Klagen behandles først av NAV, og kan deretter ankes til Trygderetten. Mange får medhold ved klage. Les om avslag på uføretrygd og klage og anke.

Kan jeg flytte eller reise med uføretrygd?

Kan jeg flytte til utlandet med uføretrygd?

I mange tilfeller kan du beholde uføretrygden ved flytting, særlig innenfor EØS, men det finnes regler og begrensninger. Du har meldeplikt til NAV. Les om å flytte til utlandet og om uføretrygd i EØS.

Kan jeg reise på ferie i utlandet?

Ja, du kan reise på ferie. Ved lengre opphold gjelder egne regler, og du må fortsatt oppfylle meldeplikten og være tilgjengelig for NAVs oppfølging. Les om ferie og opphold i utlandet.

Hva skjer med uføretrygden ved samlivsbrudd?

Sivilstand påvirker blant annet minsteytelsen, fordi satsen er ulik for enslige og gifte/samboende. Endrer livssituasjonen seg, må du melde fra til NAV. Les om uføretrygd ved samlivsbrudd og endringer i livssituasjon.

Hva skjer ved 67 år eller ved endringer?

Hva skjer med uføretrygden når jeg blir 67 år?

Ved 67 år opphører uføretrygden og går over til alderspensjon. Overgangen skjer automatisk. Les mer om hva som skjer ved 67 år og om uføretrygd og alderspensjon.

Hva er etteroppgjøret?

Hvert år sammenligner NAV den faktiske inntekten din med den forventede. Har du tjent mer enn antatt, kan du måtte betale tilbake; har du tjent mindre, kan du få etterbetalt. Det beste du kan gjøre for å unngå overraskelser, er å melde fra om endringer i inntekt underveis. Les om etteroppgjøret, for mye utbetalt uføretrygd og meldeplikten til NAV.

Spiller det noen rolle hvilken sykdom jeg har?

Hvilke sykdommer gir rett til uføretrygd?

Det finnes ingen fast liste over diagnoser. Det avgjørende er ikke navnet på sykdommen, men hvor mye den varig nedsetter inntektsevnen din. Både fysiske og psykiske lidelser kan gi rett til uføretrygd. Psykiske lidelser er faktisk den vanligste enkeltårsaken, fulgt av muskel- og skjelettplager. Les mer om uføretrygd ved psykiske lidelser, muskel- og skjelettplager og alvorlig sykdom.

Hva slags dokumentasjon trenger jeg?

Du trenger som regel erklæringer fra fastlege og relevante spesialister, som beskriver tilstanden, behandlingen som er forsøkt, og hvordan helsen påvirker arbeidsevnen din. God og konkret dokumentasjon er ofte avgjørende for utfallet. Les om dokumentasjon og legeerklæring og hvordan du forbereder søknaden.

Hva med økonomi, lån og gjeld?

Kan jeg få lån når jeg er ufør?

Ja. Uføretrygd er en varig inntekt og teller med når banken vurderer låneevnen din. Hvor mye du kan låne, avhenger av samlet inntekt, gjeld og egenkapital. Les om lån med uføretrygd.

Hva gjør jeg hvis trygden ikke strekker til?

Da finnes det hjelp. NAV og kommunen tilbyr gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, og du har alltid krav på å beholde nok til livsopphold. Sjekk også om du har rett til bostøtte. Les artiklene om privatøkonomi som ufør og uføretrygd og gjeld.

Finner du ikke svaret ditt her? Sjekk ordlisten for forklaring av begreper, eller les den utfyllende artikkelen om hva uføretrygd er.