Uføretrygd utgjør som hovedregel 66 % av den inntekten du hadde før du ble syk – men med et tak og en garantert minsteytelse. Her viser vi enkelt hvordan du selv kan anslå hva du kan få.
Det første mange lurer på når uføretrygd blir aktuelt, er rett og slett: «Klarer jeg meg på dette?» Heldigvis er hovedregelen ganske grei å forstå. Du tar utgangspunkt i hva du tjente før, ganger med 66 %, og passer på at inntekten ikke overstiger taket på 6 G.
Har du hatt lav eller ingen inntekt, er du sikret en minsteytelse uansett. Det betyr at ingen havner helt på bar bakke. La oss gå gjennom regnestykket steg for steg, med konkrete eksempler.
Vil du regne raskt? Du kan få et anslag direkte i uføretrygd-kalkulatoren. Husk at NAV gjør den endelige beregningen.
Hovedregelen: 66 prosent av inntekten din
Uføretrygden beregnes som 66 % av gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene med pensjonsgivende inntekt før du ble ufør. NAV plukker altså ut de tre årene du tjente mest, regner ut snittet og ganger med 0,66. Les mer om 66-prosentregelen og om inntektsgrunnlaget.
Et eksempel: Tjente du i snitt kr 450 000 i de tre beste årene, blir uføretrygden 66 % av dette – altså kr 297 000 i året før skatt. Selve uføretidspunktet avgjør hvilke år som teller med, altså tidspunktet da inntektsevnen din ble varig nedsatt. Det er derfor verdt å være oppmerksom på at år med sykmelding og lav inntekt rett før uføretidspunktet ofte kan holdes utenfor, fordi NAV plukker de tre beste av de fem siste årene.
Et annet eksempel: Var inntekten din mer ujevn – si kr 300 000, kr 380 000 og kr 410 000 i de tre beste årene – bruker NAV snittet av disse (kr 363 333) og ganger med 0,66. Det gir om lag kr 239 800 i året før skatt. Du ser at det er gjennomsnittet, ikke det enkelte toppåret, som teller.
Taket: inntekt over 6 G teller ikke
Det er et tak på hvor høy inntekt som tas med i beregningen. Inntekt over 6 G regnes ikke med. Med 1 G på kr 136 549 (2026) tilsvarer 6 G om lag kr 819 294. Tjente du mer enn dette, beregnes uføretrygden likevel kun av de første 6 G. Grunnbeløpet justeres hvert år, så grensen flytter seg. Les mer om grunnbeløpet (G).
Tips: Hadde du høy lønn, kan det lønne seg å sjekke om arbeidsgiveren din har en uførepensjon i tillegg, som dekker noe av inntekten over 6 G.
Minste årlige ytelse hvis inntekten var lav
Hadde du lav eller ingen inntekt, sikrer minsteytelsen deg en garantert sum. I 2026 er den om lag:
- Enslig: ca. 2,91 G ≈ kr 397 358
- Gift/samboer: ca. 2,66 G ≈ kr 363 220
Disse beløpene øker når grunnbeløpet justeres. Les mer om minste årlige ytelse. Ble du alvorlig syk før fylte 26 år, kan du ha rett til en høyere minsteytelse gjennom ung ufør-ordningen.
Hva hvis jeg er delvis ufør?
Er du delvis ufør, beregnes trygden etter uføregraden din. Er du 50 % ufør, får du halvparten av full uføretrygd, og det forventes at du kan jobbe i den resterende halvparten. Til sammen kan trygd og lønn da gi en god samlet inntekt. Les mer om gradert uføretrygd og delvis ufør i deltidsjobb, eller bruk kalkulatoren for gradert uføretrygd.
Tillegg som kan øke utbetalingen
Forsørger du barn, kan du få et behovsprøvd barnetillegg på opptil 40 % av G per barn. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med ektefelletillegg. Begge er behovsprøvde mot inntekt.
Husk at uføretrygd skattlegges
Beløpene over er før skatt. Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjon, med trinnskatt og trygdeavgift på lønnssats. Det er derfor lurt å regne med netto utbetaling når du legger budsjett – det er det beløpet du faktisk får inn på konto. Les om skatt på uføretrygd, sjekk at skattekortet stemmer, eller prøv skattekalkulatoren. For praktiske råd om å leve på trygd, se artikkelen om privatøkonomi som ufør.
Andre inntekter ved siden av
Uføretrygden er ofte ikke den eneste inntekten din. Hadde du en god pensjonsordning gjennom jobben, kan du ha rett til en uførepensjon fra arbeidsgiver eller pensjonskasse i tillegg til uføretrygden fra NAV. Mange offentlig ansatte og en del privatansatte har slike ordninger. Det er verdt å undersøke hva du har krav på, for det kan utgjøre en betydelig forskjell i samlet utbetaling. Les om forskjellen på uføretrygd og uførepensjon og om uføretrygd og andre ytelser.
Har du rett til bostøtte, kan også den bedre økonomien din. Bostøtte er behovsprøvd mot inntekt og boutgifter, og mange uføre har krav på den uten å vite det.
Slik regner du ut anslaget
- Steg 1
- Finn snittet av de 3 beste av de 5 siste inntektsårene (maks 6 G per år)
- Steg 2
- Gang med 0,66
- Steg 3
- Er resultatet lavere enn minsteytelsen, får du minsteytelsen
- Steg 4
- Juster for uføregrad og legg til eventuelle tillegg
- Steg 5
- Trekk fra skatt for å finne netto utbetaling
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye får jeg minst i uføretrygd?
Minst får du minsteytelsen, som i 2026 er om lag 2,91 G for enslige (ca. kr 397 358 i året før skatt). Unge uføre kan ha en høyere garantert sats.
Teller all inntekten min med?
Nei. Bare inntekt opp til 6 G per år tas med, og NAV bruker snittet av de tre beste av de fem siste årene.
Får jeg like mye som lønnen min?
Nei. Hovedregelen er 66 % av tidligere inntekt, så utbetalingen blir lavere enn full lønn. Eventuell uførepensjon fra arbeidsgiver kan komme i tillegg.
Hvilke år bruker NAV i beregningen?
NAV bruker gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene med pensjonsgivende inntekt før uføretidspunktet. Inntekt over 6 G per år teller ikke med.
Kan jeg få mer enn uføretrygden fra NAV?
Ja, hvis du har en uførepensjon gjennom arbeidsgiver eller pensjonskasse. Mange har slike ordninger uten å vite det, så det er verdt å undersøke. Bostøtte og barnetillegg kan også øke samlet inntekt.
Kilder og videre lesing
- NAV – uføretrygd og beregning
- Folketrygdloven kapittel 12 (Lovdata)
- Skatteetaten – skatt på uføretrygd
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Det er NAV som avgjør din sak.