Uføretrygd ved psykiske lidelser

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Psykiske lidelser er i dag den vanligste årsaken til uføretrygd i Norge. Her forklarer vi rolig og respektfullt hvordan slike diagnoser vurderes, hva slags dokumentasjon som trengs, og hvilken rolle behandling spiller.

Hvis du sliter psykisk og ikke klarer å stå i jobb, er du langt fra alene. Mange opplever det som ekstra vanskelig å søke uføretrygd for psykiske plager, fordi lidelsen ikke alltid er synlig utenfra. Men psykisk sykdom vurderes på samme grunnlag som fysisk sykdom: det avgjørende er hvordan den påvirker arbeidsevnen din.

Uføretrygd handler ikke om diagnosen i seg selv, men om at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 %. En depresjon, angstlidelse eller annen tilstand kan absolutt gi rett til uføretrygd dersom den er alvorlig og varig nok, og er godt dokumentert.

Det kan oppleves tungt å skulle bevise noe som er usynlig for andre. Mange kjenner på en frykt for ikke å bli trodd. Men psykisk helse er en helt anerkjent del av helsevesenet og trygdesystemet, og NAV vurderer slike saker med samme alvor som fysiske lidelser. Det avgjørende er hvordan tilstanden påvirker hverdagen og arbeidsevnen din over tid.

Hvordan vurderes psykiske diagnoser?

NAV ser på hvordan tilstanden påvirker evnen din til å fungere i arbeidslivet, ikke bare på diagnosenavnet. Spørsmålet er om plagene er så omfattende og varige at de senker inntektsevnen din med minst 50 % (40 % ved overgang fra AAP). Les mer om de generelle vilkårene for uføretrygd og om hvem som kan få uføretrygd.

Fordi psykiske lidelser kan svinge over tid, legger NAV vekt på at tilstanden er stabil og varig, og at den er fulgt opp over tid av helsevesenet. At du har gode og dårlige perioder er ikke et argument mot uføretrygd – men det er viktig at helheten over tid viser en varig nedsatt funksjon. Vanlige tilstander i slike saker er blant annet alvorlige depresjoner, angstlidelser, bipolar lidelse, posttraumatisk stresslidelse og personlighetsforstyrrelser, men det er alltid den individuelle vurderingen som teller.

Behandling og tiltak må være forsøkt

Et viktig vilkår er at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er gjennomført. For psykiske lidelser betyr det gjerne at du har vært i et behandlingsforløp – for eksempel terapi, oppfølging i psykisk helsevern og eventuelt medisinering – uten at arbeidsevnen er gjenopprettet. De fleste går derfor først gjennom arbeidsavklaringspenger, der nettopp dette utprøves. Les om hvorfor du må avklares først.

Hvilken dokumentasjon trengs?

God dokumentasjon er ofte avgjørende ved psykiske lidelser, fordi tilstanden ikke kan måles på samme måte som et brudd eller en blodprøve. Sentral dokumentasjon kan være:

• Erklæringer fra fastlege og eventuelt spesialist i psykisk helsevern
• Beskrivelse av hvordan symptomene påvirker hverdagen og arbeidsevnen
• Oversikt over behandling som er forsøkt, og resultatet
• Varighet og forløp over tid

Les mer om dokumentasjon og legeerklæring og om hvordan du best forbereder søknaden.

Ung ufør ved psykisk sykdom

Ble du alvorlig psykisk syk før fylte 26 år, kan du ha rett til en høyere garantert minsteytelse gjennom ung ufør-ordningen. I 2026 er denne om lag 3,17 G for enslige (med 1 G på kr 136 549). Tilstanden må være alvorlig, varig og godt dokumentert før fylte 26 år – dette kan være krevende ved psykiske lidelser som utvikler seg gradvis, så tidlig dokumentasjon er ekstra verdifull. Les om vilkårene for ung ufør og hvor mye unge uføre får.

Hva med jobb og økonomi?

Mange med psykiske lidelser har perioder der de kan jobbe litt. Da kan gradert uføretrygd være aktuelt, og du har et fribeløp på 0,4 G du kan tjene før trygden avkortes. Det skal være trygt å forsøke seg i arbeid uten å miste retten til trygd. Les om å jobbe med uføretrygd og om gradert uføretrygd. Trenger du råd om økonomien, kan artikkelen om privatøkonomi som ufør være til hjelp.

Hvis du får avslag

Saker om psykiske lidelser kan oppleves som ekstra krevende, og noen får avslag i første runde. Du har rett til å klage, og en god del får medhold etter klage. Les om avslag på uføretrygd, klage og anke og om advokat og rettshjelp hvis du trenger bistand.

Ta vare på deg selv i prosessen

En søknadsprosess kan i seg selv være belastende når man allerede sliter psykisk. Det er lov å be om hjelp til det praktiske – en pårørende, en behandler eller en NAV-veileder kan bistå med å samle papirer og holde oversikt. Du trenger ikke å gjøre alt alene, og det er ingen svakhet å lene seg på andre i en sårbar fase.

Husk også at et avslag i første runde ikke er en endelig dom over situasjonen din. Mange får medhold etter klage, ofte når dokumentasjonen blir mer utfyllende. Hold motet oppe, og søk støtte underveis. Trenger du bistand i en klagesak, kan du lese om advokat og rettshjelp, og slå gjerne opp legeerklæring i ordlisten for en kort forklaring av hva den bør inneholde.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få uføretrygd for depresjon eller angst?

Ja, hvis tilstanden er alvorlig og varig nok til å redusere inntektsevnen med minst 50 %, behandling er forsøkt, og det er godt dokumentert. NAV vurderer hver sak individuelt.

Teller psykisk sykdom like mye som fysisk sykdom?

Ja. Det avgjørende er hvordan sykdommen påvirker arbeidsevnen, ikke om den er fysisk eller psykisk.

Hva er viktigst for å få innvilget?

At behandling er forsøkt, og at tilstanden og dens virkning på arbeidsevnen er grundig dokumentert over tid.

Blir jeg trodd selv om lidelsen er usynlig?

Psykiske lidelser vurderes med samme alvor som fysiske. Det avgjørende er en god medisinsk dokumentasjon fra lege og spesialist som beskriver hvordan tilstanden påvirker hverdagen og arbeidsevnen din.

Kan jeg jobbe litt selv om jeg har en psykisk lidelse?

Ja. Mange har perioder der de kan jobbe noe. Da kan gradert uføretrygd være aktuelt, og du har et fribeløp på 0,4 G før trygden avkortes. Det skal være trygt å forsøke seg i arbeid.