Jobber du ved siden av uføretrygden og blir syk, kan du faktisk ha rett til sykepenger for den delen du jobber – så lenge inntekten er høy nok til å fylle vilkårene.
Dette overrasker mange. Når du er gradert ufør, mottar du uføretrygd for den delen av arbeidsevnen som er varig nedsatt, samtidig som du jobber for resten. Blir du syk i jobben din, faller ikke uføretrygden bort – den løper videre. Spørsmålet er om du i tillegg kan få sykepenger for arbeidsinntekten du nå mister på grunn av sykdom.
Hovedregelen er at sykepenger og uføretrygd kan kombineres, fordi de dekker to forskjellige ting: uføretrygden dekker den varig nedsatte arbeidsevnen, mens sykepengene dekker et nytt, midlertidig inntektsbortfall i jobben du fortsatt har. Men det stilles krav til arbeidsinntekten din.
Kjernen: Uføretrygd dekker den varige delen. Sykepenger kan dekke den delen du jobber, hvis du blir akutt eller midlertidig syk og inntekten er stor nok.
Kan en gradert ufør få sykepenger?
Ja, i utgangspunktet. Er du for eksempel 50 % ufør og jobber 50 %, regnes du som arbeidstaker for jobbdelen. Blir du sykmeldt fra denne jobben, vurderer NAV sykepengeretten din på vanlig måte – basert på arbeidsinntekten du har ved siden av trygden.
For å ha rett til sykepenger må arbeidsinntekten på årsbasis minst utgjøre 50 % av grunnbeløpet. Med 1 G på kr 136 549 (2026) betyr det at arbeidsinntekten din ved siden av uføretrygden må være rundt 68 000 kroner i året eller mer. Tjener du mindre enn dette i jobben, fyller du normalt ikke inntektsvilkåret for sykepenger – selv om du er sykmeldt.
En grundig gjennomgang av disse vilkårene finner du i en ekstern oversikt over sykepenger når du jobber ved siden av uføretrygd. På uføretrygd.com fokuserer vi på hvordan dette samspiller med selve uføretrygden din.
Hvordan beregnes sykepengene?
Sykepengene beregnes ut fra arbeidsinntekten din – ikke ut fra uføretrygden. Uføretrygden holdes utenfor sykepengegrunnlaget. Er du 60 % ufør og jobber 40 %, er det inntekten fra denne 40 %-jobben som danner sykepengegrunnlaget.
- Er du arbeidstaker, betaler arbeidsgiver vanligvis sykepenger de første 16 dagene (arbeidsgiverperioden), deretter overtar NAV.
- Er du selvstendig næringsdrivende ved siden av trygden, gjelder egne regler for sykepenger, og dekningen er normalt lavere enn for arbeidstakere med mindre du har tegnet tilleggsforsikring.
Underveis i sykmeldingen fortsetter uføretrygden å bli utbetalt uendret. Du får altså ikke trekk i uføretrygden fordi du mottar sykepenger for jobbdelen.
Tips: Mister du jobben helt og blir varig dårligere, kan det være aktuelt å endre uføregraden. Sykepenger er for midlertidig sykdom; varig forverring håndteres gjennom uføregraden.
Sykepenger eller økt uføretrygd?
Det er viktig å skille mellom midlertidig og varig. Sykepenger er en midlertidig ytelse ved akutt eller forbigående sykdom. Blir helsen din varig dårligere slik at du ikke lenger klarer jobbdelen, er ikke sykepenger den riktige løsningen på sikt – da kan en høyere uføregrad være aktuell.
Tidslinjen kan se slik ut: du blir syk i restjobben din og får sykepenger en periode. Hvis du ikke blir frisk nok til å gå tilbake, vil NAV vurdere arbeidsevnen på nytt. Da kan veien gå om arbeidsavklaringspenger eller direkte til en høyere uføregrad. Forskjellen mellom de to ytelsene er beskrevet i sykepenger eller uføretrygd.
Hva hvis du er 100 % ufør?
Er du fullt ufør, har du i utgangspunktet ingen arbeidsinntekt som sykepenger kan beregnes fra. Du kan likevel tjene noe ved siden av trygden innenfor fribeløpet – du kan tjene inntil 0,4 G per år utover forventet inntekt etter uførhet uten at trygden reduseres. Men dette er som regel for lite til å fylle inntektskravet på 50 % av G for sykepengerett. I praksis er sykepenger derfor mest aktuelt for gradert uføre med en reell jobb ved siden av.
Blir en fullt ufør likevel akutt syk i en liten bijobb, vil NAV vurdere konkret om inntekten er stor nok til å gi rett til sykepenger. Som hovedregel vil den ikke være det, og uføretrygden er da den ytelsen som dekker livsoppholdet. Skillet mellom å jobbe med uføretrygd innenfor fribeløpet og å ha en reell sykepengeberettiget jobb er derfor viktig å forstå.
Sykepenger som vei inn til uføretrygd
For svært mange starter veien til uføretrygd nettopp med sykepenger. Når du blir syk i jobb, får du først sykepenger i inntil ett år. Blir du ikke frisk, går du som regel over på arbeidsavklaringspenger, og først etter at arbeidsevnen er grundig avklart, kan uføretrygd være aktuelt. Denne sammenhengen er beskrevet i artikkelen fra sykepenger til uføretrygd.
Poenget i denne artikkelen er den motsatte situasjonen: du er allerede ufør, og blir så syk i en jobb du har ved siden av. Da er sykepengene ikke en vei inn til uføretrygd, men en separat dekning for et nytt, midlertidig inntektsbortfall i restjobben din.
Husk meldeplikten
Endrer arbeidssituasjonen din seg – du blir syk, jobber mindre eller mer – har du meldeplikt til NAV. Riktige opplysninger om inntekt er også avgjørende for etteroppgjøret, der NAV kontrollerer faktisk inntekt mot forventet. Sykepenger er pensjonsgivende inntekt og kan påvirke beregningen, så det er lurt å holde NAV oppdatert.
Oppsummering
- Gradert uføre kan få sykepenger for jobbdelen ved sykdom.
- Arbeidsinntekten må minst utgjøre 50 % av G (ca. 68 000 kr i 2026).
- Sykepengene beregnes av arbeidsinntekten, ikke uføretrygden.
- Uføretrygden løper uendret mens du mottar sykepenger.
- Varig forverring løses gjennom uføregraden, ikke sykepenger.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg få sykepenger når jeg er ufør og jobber litt?
Ja, hvis arbeidsinntekten din er minst 50 % av grunnbeløpet på årsbasis. Sykepengene dekker da inntektsbortfallet fra jobben du blir sykmeldt fra.
Trekkes uføretrygden når jeg får sykepenger?
Nei. Uføretrygden løper uendret. Sykepengene dekker arbeidsinntekten din separat.
Hva om jeg tjener for lite til å få sykepenger?
Tjener du under 50 % av G i jobben, fyller du normalt ikke inntektsvilkåret. Da har du uføretrygden i behold, men ikke sykepengerett for jobbdelen.
Hva skjer hvis sykdommen blir varig?
Da er ikke sykepenger riktig på sikt. NAV vurderer arbeidsevnen på nytt, og en høyere uføregrad kan være aktuell.