Grunnstønad og hjelpestønad er to ekstra ytelser som kan komme på toppen av uføretrygden – den ene dekker varige merutgifter, den andre dekker behov for pleie og tilsyn.
Mange uføre har ekstra kostnader eller hjelpebehov som følge av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Disse to ytelsene er laget nettopp for slike situasjoner, og de er ikke en del av selve uføretrygden. Du kan ha begge, én av dem, eller ingen – avhengig av behovene dine.
Det enkle skillet: grunnstønad dekker faste, varige merutgifter du har på grunn av sykdommen din. Hjelpestønad dekker behovet for pleie og tilsyn fra andre. Begge er uavhengige av uføregraden din og avkorter ikke uføretrygden.
Kort sagt: Grunnstønad = ekstra penger til merutgifter. Hjelpestønad = penger fordi du trenger hjelp og tilsyn fra andre. Begge kommer i tillegg til uføretrygden.
Hva er grunnstønad?
Grunnstønad skal dekke ekstra, løpende utgifter som friske personer ikke har, og som skyldes en varig sykdom, skade eller lyte. Stønaden gis i seks faste satser, og hvilken sats du får avhenger av hvor store merutgiftene dine er. Merutgiftene må være varige – som hovedregel forventet å vare i minst to til tre år.
Eksempler på merutgifter som kan gi rett til grunnstønad:
- Drift av tekniske hjelpemidler
- Ekstra slitasje på klær og sengetøy
- Fordyret kosthold ved spesielle diagnoser (for eksempel cøliaki)
- Transport, inkludert drift av egen bil, når det skyldes sykdommen
- Utgifter til førerhund
Grunnstønad er ikke behovsprøvd mot inntekt eller formue. Det betyr at uføretrygden, lønn ved siden av eller annen inntekt ikke reduserer grunnstønaden. Den er heller ikke skattepliktig. Trenger du hjelpemidler i tillegg, kan du lese om hjelpemidler når du er ufør og om støtte til bil for uføre.
Hva er hjelpestønad?
Hjelpestønad gis til den som har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller medfødt funksjonsnedsettelse. Stønaden skal bidra til å dekke utgiftene til denne hjelpen – for eksempel når en pårørende eller andre yter privat pleie i hjemmet.
For voksne gis hjelpestønad i én ordinær sats. For barn under 18 år finnes det en forhøyet hjelpestønad i flere satser, beregnet på barn med et vesentlig større pleie- og tilsynsbehov enn det ordinær hjelpestønad dekker.
Forskjellen på de to
- Grunnstønad
- Dekker varige merutgifter. Seks satser. Ikke behovsprøvd mot inntekt.
- Hjelpestønad
- Dekker behov for pleie og tilsyn fra andre. Én ordinær sats for voksne, forhøyet sats for barn.
Hvem kan få grunnstønad og hjelpestønad?
Begge ytelsene krever at du er medlem i folketrygden, og at behovet skyldes en varig sykdom eller funksjonsnedsettelse. Du trenger ikke å være uføretrygdet for å få dem – også yrkesaktive og barn kan ha rett. Men de er svært relevante for mange uføre, fordi det ofte er nettopp en varig helsetilstand som utløser både uføretrygd og ekstra utgifter eller hjelpebehov.
Det stilles ikke krav om en bestemt uføregrad. En person med 50 % gradert uføretrygd kan ha like store merutgifter som en som er 100 % ufør. Det er behovet, ikke uføregraden, som avgjør.
Tips: Søk så snart du har dokumenterbare, varige merutgifter eller et tilsynsbehov. Ta vare på kvitteringer og legeuttalelser – god dokumentasjon er nøkkelen til å få innvilget stønaden.
Forholdet til uføretrygd og andre ytelser
Verken grunnstønad eller hjelpestønad regnes som inntekt som avkorter uføretrygden, og de inngår ikke i inntektsgrensen for avkortning. De kommer rent i tillegg. Tilsvarende reduserer de heller ikke andre ytelser som bostøtte, fordi de ikke er skattepliktig inntekt.
Vil du se det store bildet av hvordan ulike støtteordninger spiller sammen med trygden, har vi en samleartikkel om uføretrygd og andre ytelser. Mange uføre har også rett til kommunale ordninger som TT-kort og transportordning, som kan komme i tillegg til grunnstønaden.
Satser og hvordan nivået fastsettes
Grunnstønad gis i seks satser, fra den laveste til den høyeste. Hvilken sats du får, avhenger av hvor store de varige merutgiftene dine er per måned. Jo høyere dokumenterte merutgifter, jo høyere sats. Satsene fastsettes av Stortinget og justeres jevnlig, så de konkrete kronebeløpene endres over tid – sjekk alltid årets satser hos NAV.
Hjelpestønad for voksne gis i én ordinær sats. For barn under 18 år med et særlig stort pleie- og tilsynsbehov finnes forhøyet hjelpestønad i flere trinn. Nivået vurderes ut fra hvor omfattende behovet for tilsyn og pleie er, og hvor mye merarbeid det innebærer for dem som yter hjelpen. Også her gjelder at god dokumentasjon av behovet er avgjørende for hvilken sats NAV lander på.
Kravet om at tilstanden er varig
Et fellestrekk for begge ytelsene er at den underliggende sykdommen eller funksjonsnedsettelsen må være varig. Det betyr ikke nødvendigvis livsvarig, men at tilstanden – og dermed merutgiftene eller pleiebehovet – forventes å vare i flere år. Forbigående utgifter ved en kortvarig sykdom gir ikke rett til grunnstønad eller hjelpestønad.
Dette varighetskravet ligner på det som gjelder for selve uføretrygden, der inntektsevnen må være varig nedsatt. Det er nettopp derfor disse ytelsene ofte er aktuelle samtidig: den samme varige helsetilstanden som gjør deg ufør, kan også gi varige merutgifter eller et varig pleiebehov.
Hvordan søker du?
Du søker grunnstønad og hjelpestønad hos NAV, og du må dokumentere både den varige helsetilstanden og de faktiske merutgiftene eller pleiebehovet. En uttalelse fra fastlegen og oversikt over utgiftene er ofte avgjørende. NAV vurderer hvilken sats du eventuelt får. Får du avslag, kan du klage og anke på vanlig måte.
Oppsummering
- Grunnstønad dekker varige merutgifter ved sykdom (seks satser).
- Hjelpestønad dekker behov for pleie og tilsyn fra andre.
- Ingen av dem er behovsprøvd mot inntekt eller avkorter uføretrygden.
- Du trenger ikke en bestemt uføregrad – behovet avgjør.
- God dokumentasjon av utgifter og helsetilstand er nøkkelen.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg ha både uføretrygd, grunnstønad og hjelpestønad?
Ja. Alle tre kan kombineres. Grunnstønad og hjelpestønad kommer i tillegg til uføretrygden og avkorter den ikke.
Er grunnstønad behovsprøvd mot inntekt?
Nei. Grunnstønad er ikke behovsprøvd mot inntekt eller formue. Den avhenger kun av hvor store de varige merutgiftene dine er.
Hva er forskjellen på grunnstønad og hjelpestønad?
Grunnstønad dekker ekstra utgifter du har på grunn av sykdom. Hjelpestønad dekker behovet for pleie og tilsyn fra andre mennesker.
Må jeg være 100 % ufør for å få dem?
Nei. Det stilles ikke krav om en bestemt uføregrad. Også gradert uføre, yrkesaktive og barn kan ha rett, så lenge behovet er varig og dokumentert.