Sykepenger og uføretrygd er to helt ulike ytelser. Sykepenger er en kortvarig erstatning for lønn når du er syk, mens uføretrygd er en varig ytelse for deg som har fått varig nedsatt arbeidsevne. Her ser vi på forskjellene side om side.

Forvirringen mellom de to er forståelig, for de henger sammen i et forløp: sykepenger kommer først, uføretrygd kan komme helt til slutt. Men beløp, varighet og vilkår er svært forskjellige. Vil du ha det grunnleggende om den varige ytelsen, se hva uføretrygd er.
Hvis det er selve sykepengene du vil forstå i dybden, anbefaler vi en grundig guide om sykepenger. I denne artikkelen konsentrerer vi oss om forskjellen mellom de to og overgangen fra den ene til den andre.
Den korte forskjellen
Tenk på det slik: sykepenger er for den som forventes å bli frisk og komme tilbake i jobb, mens uføretrygd er for den der arbeidsevnen er varig redusert.
Sykepenger vs. uføretrygd
- Sykepenger
- Midlertidig, ved sykdom – inntil ett år
- Uføretrygd
- Varig, ved varig nedsatt inntektsevne
- Beløp sykepenger
- Inntil 100 % av lønn (opptil 6 G)
- Beløp uføretrygd
- 66 % av inntektsgrunnlaget
Varighet – det viktigste skillet
Sykepenger kan du som hovedregel motta i inntil ett år (52 uker). Når sykepengeperioden går mot slutten og du fortsatt ikke er arbeidsfør, må NAV vurdere veien videre – ofte til arbeidsavklaringspenger (AAP) og deretter eventuelt uføretrygd.
Uføretrygd har ingen tidsbegrensning på samme måte. Den løper så lenge vilkårene er oppfylt, og går over til alderspensjon ved fylte 67 år. Det er nettopp denne forskjellen mellom midlertidig og varig som er kjernen.
Hvor mye får du?
Beløpene beregnes ulikt:
- Sykepenger erstatter normalt opptil 100 prosent av lønnen din, men bare for inntekt opptil 6 G. Du beholder altså inntekten ganske godt mens du er sykmeldt.
- Uføretrygd utgjør 66 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet, igjen med 6 G som tak. Mer i artikkelen om hvordan uføretrygd beregnes.
Uføretrygd gir altså normalt et lavere beløp enn sykepenger, men til gjengjeld over lengre tid. Det finnes en garantert minste årlige ytelse for dem med lav eller ingen tidligere inntekt. Du kan anslå beløpet med vår uføretrygd-kalkulator.
Skatt og avgift
Begge ytelsene skattlegges som lønnsinntekt. Det betyr at overgangen ikke endrer skattereglene like dramatisk som mange tror, men beløpet du betaler skatt av blir lavere når du går fra sykepenger til uføretrygd. Pass på å oppdatere skattekortet. Mer i artikkelen om skatt på uføretrygd.
Ulike vilkår
Vilkårene skiller seg klart:
Sykepenger
- Du er syk og midlertidig arbeidsufør
- Du har hatt inntekt (opptjeningskrav)
- Sykmelding fra lege
- Forventning om å bli frisk
Uføretrygd
- Varig nedsatt inntektsevne (min. 50 %, 40 % fra AAP)
- Behandling og tiltak forsøkt
- Medlem i folketrygden
- Mellom 18 og 67 år
Se de fullstendige kravene i artikkelen om vilkår for uføretrygd.
Veien fra sykepenger til uføretrygd
De fleste går ikke rett fra sykepenger til uføretrygd. Det vanlige forløpet er:
- Sykepenger i inntil ett år.
- Arbeidsavklaringspenger (AAP) mens arbeidsevnen avklares og tiltak prøves.
- Uføretrygd dersom arbeidsevnen viser seg å være varig redusert.
Hele dette forløpet er beskrevet i artikkelen om veien fra sykepenger til uføretrygd. Du kan også lese om hvorfor du må avklares først.
Tips: Begynner sykepengeperioden å nærme seg slutten, bør du ta kontakt med NAV i god tid for å planlegge veien videre, slik at du ikke står uten inntekt i overgangen.
Hva betyr overgangen for økonomien?
Den største økonomiske forskjellen merker de fleste i overgangen fra sykepenger til en av de etterfølgende ytelsene. Sykepenger holder inntekten oppe på nesten samme nivå som lønn, mens både AAP og uføretrygd ligger lavere. Dette er en av grunnene til at det lønner seg å forberede seg tidlig: sett opp et budsjett, sjekk hvilke andre ytelser du kan ha rett til, og undersøk om du kan ha krav på bostøtte.
Husk også at uføretrygd kan kombineres med arbeidsinntekt. Du har et fribeløp, og over det avkortes trygden gradvis uten at den faller bort. Mange klarer derfor å bedre økonomien ved å jobbe noe ved siden av. Les mer om å jobbe med uføretrygd og om privatøkonomi som ufør.
Hvilken ytelse er «riktig» for meg?
Du velger strengt tatt ikke fritt mellom sykepenger og uføretrygd – hvilken ytelse som er aktuell, følger av situasjonen din og hvor du er i forløpet. Er du nylig blitt syk og det er forventning om bedring, er sykepenger det riktige. Er arbeidsevnen avklart og varig nedsatt, er uføretrygd løsningen. AAP er broen mellom dem.
Det viktigste er derfor ikke å «velge» riktig, men å forstå hvor du er i løpet og hva som kommer etterpå – slik at du kan planlegge både økonomi og søknad. Er du i tvil om hvilket trinn du er på, kan NAV-veilederen din hjelpe deg å se det store bildet.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på sykepenger og uføretrygd?
Sykepenger er en midlertidig erstatning for lønn ved sykdom (inntil ett år), mens uføretrygd er en varig ytelse for deg med varig nedsatt arbeidsevne. Beløp og varighet er svært forskjellige.
Får jeg mindre på uføretrygd enn på sykepenger?
Som regel ja. Sykepenger dekker inntil 100 prosent av lønn (opptil 6 G), mens uføretrygd er 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Til gjengjeld varer uføretrygden lenger.
Kan jeg gå rett fra sykepenger til uføretrygd?
Vanligvis ikke. De fleste må innom arbeidsavklaringspenger (AAP) først, slik at arbeidsevnen blir avklart før uføretrygd eventuelt innvilges.
Kilder og videre lesing
- NAV – sykepenger og uføretrygd
- Folketrygdloven kapittel 8 og 12 (Lovdata)
- Skatteetaten – skatt på ytelser
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Det er NAV som avgjør din sak.