Er du delvis ufør og mister jobben du har ved siden av trygden, kan du ha rett til dagpenger for den delen du var i arbeid – samtidig som uføretrygden løper videre.
Mange tror at uføretrygd og dagpenger utelukker hverandre. Det stemmer ikke helt. De to ytelsene dekker ulike ting: gradert uføretrygd dekker den varig nedsatte arbeidsevnen din, mens dagpenger dekker tap av arbeidsinntekt når du er arbeidsfør for en del og ufrivillig blir arbeidsledig. Er du for eksempel 50 % ufør og jobber 50 %, kan du i prinsippet melde deg arbeidsledig for jobbdelen hvis du mister den.
Det avgjørende vilkåret for dagpenger er at du må være reell arbeidssøker – altså i stand til og villig til å ta arbeid – for den restarbeidsevnen du har. Det er nettopp denne restarbeidsevnen gradert uføre fortsatt har.
Kjernen: Uføretrygd dekker den delen du er varig ufør. Dagpenger kan dekke jobbdelen hvis du blir ufrivillig arbeidsledig og er reell arbeidssøker for restarbeidsevnen.
Kan en gradert ufør få dagpenger?
Ja, det er mulig. Forutsetningen er at du har hatt arbeidsinntekt ved siden av trygden, at du mister jobben ufrivillig, og at du er reell arbeidssøker for den arbeidsevnen du faktisk har. Er du 100 % ufør, har du per definisjon ingen arbeidsevne å være arbeidssøker med, og da er dagpenger ikke aktuelt.
For å få dagpenger må du normalt oppfylle disse kravene:
- Du må ha hatt en viss minsteinntekt fra arbeid de siste 12 eller 36 månedene.
- Du må ha fått arbeidstiden redusert med minst 50 % (for restarbeidsevnen din).
- Du må være reell arbeidssøker og registrert hos NAV.
- Du må sende meldekort hver 14. dag.
Uføretrygden din regnes ikke med i dagpengegrunnlaget. Dagpengene beregnes ut fra arbeidsinntekten du hadde i jobben du mistet – ikke ut fra trygden.
Hvordan samspiller uføretrygd og dagpenger?
Når du mottar begge ytelser, dekker de hver sin del av en tenkt 100 %-arbeidsevne. Et eksempel:
Eksempel: 40 % ufør som mister jobben
- Uføregrad
- 40 % – uføretrygd løper uendret
- Jobbdel
- 60 % – her mister du jobben ufrivillig
- Dagpenger
- Kan gis for 60 %-delen, hvis du er reell arbeidssøker og fyller inntektskravet
Uføretrygden påvirkes ikke av at du mottar dagpenger, og dagpengene reduserer ikke uføretrygden. Men du må huske at dagpenger er pensjonsgivende inntekt, og at all arbeidsrelatert inntekt teller mot inntektsgrensen som kan føre til avkortning av uføretrygd. Det er derfor lurt å holde oversikt, slik at etteroppgjøret ikke gir overraskelser.
Viktig: Dagpenger forutsetter at du er arbeidsfør og søker arbeid for restarbeidsevnen. Er du for syk til å jobbe i det hele tatt, passer dagpenger dårlig – da bør du heller vurdere å endre uføregraden eller se på arbeidsavklaringspenger.
Slik melder du deg arbeidsledig som gradert ufør
Mister du jobben du har ved siden av trygden, må du registrere deg som arbeidssøker hos NAV og søke om dagpenger. I søknaden oppgir du arbeidsforholdet du mistet, og NAV vurderer om du fyller inntektskravet og er reell arbeidssøker for restarbeidsevnen din. Det er viktig at du er tydelig på hvor mye du faktisk kan jobbe – det er restarbeidsevnen, ikke den fulle arbeidsevnen, som er utgangspunktet.
Etter at dagpengene er innvilget, må du sende meldekort hver 14. dag der du oppgir om du har vært i arbeid, vært syk eller hatt annet fravær. Meldekortet er grunnlaget for hva du får utbetalt. Husk at uføretrygden løper uavhengig av meldekortene – den påvirkes ikke av at du fyller ut meldekort for dagpengedelen.
Aktivitetsplikt og oppfølging
Med dagpenger følger en aktivitetsplikt: du må aktivt søke arbeid og være tilgjengelig for arbeidsmarkedet for den delen du er arbeidsfør. Dette kan oppleves krevende når man samtidig er delvis ufør, men plikten gjelder kun for restarbeidsevnen din. NAV skal ta hensyn til at du har en uføregrad, og oppfølgingen skal tilpasses din situasjon.
Klarer du å komme i ny jobb, er det positivt – da er du tilbake i arbeid for restarbeidsevnen, og uføretrygden fortsetter for den varige delen. Skulle det vise seg at du ikke makter å jobbe ved siden av trygden lenger, er det et signal om at uføregraden bør vurderes på nytt.
Dagpenger eller høyere uføregrad?
Her må du tenke gjennom hva som faktisk gjelder din situasjon. Dagpenger er for deg som kan jobbe, men midlertidig står uten arbeid. Klarer du ikke lenger å jobbe ved siden av trygden på grunn av helsen, er ikke dagpenger riktig vei – da bør uføregraden vurderes på nytt.
Det er også fullt mulig at perioden uten jobb fører til at NAV revurderer saken din. Les mer om hvordan flere ytelser henger sammen i oversikten over uføretrygd og andre ytelser.
Oppsummering
- Gradert uføre kan få dagpenger for jobbdelen ved ufrivillig arbeidsledighet.
- Du må være reell arbeidssøker for restarbeidsevnen.
- Dagpengene beregnes av arbeidsinntekten, ikke uføretrygden.
- 100 % uføre har ingen restarbeidsevne og får ikke dagpenger.
- Dagpenger er pensjonsgivende inntekt – pass på inntektsgrensen.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg få både uføretrygd og dagpenger?
Ja, hvis du er gradert ufør, har mistet en jobb ved siden av trygden ufrivillig og er reell arbeidssøker for restarbeidsevnen. De to ytelsene dekker ulike deler av arbeidsevnen.
Reduseres uføretrygden hvis jeg får dagpenger?
Nei, dagpenger reduserer ikke uføretrygden direkte. Men dagpenger er pensjonsgivende inntekt og teller mot inntektsgrensen som kan gi avkortning.
Kan en 100 % ufør få dagpenger?
Nei. Dagpenger krever at du har arbeidsevne å være arbeidssøker med. Er du fullt ufør, har du ingen restarbeidsevne, og dagpenger er ikke aktuelt.
Hva om jeg er for syk til å jobbe i det hele tatt?
Da passer ikke dagpenger. Vurder heller å endre uføregraden eller se på arbeidsavklaringspenger. Dagpenger forutsetter at du kan og vil jobbe.