Det finnes mange seiglivede myter om uføretrygd. Mange tror at uføre ikke får lov å jobbe, at trygden er skattefri, eller at den faller bort med en gang du tjener litt. Det stemmer ikke. Her tar vi for oss åtte vanlige misforståelser.
Feilaktige forestillinger om uføretrygd kan gjøre at folk ikke tør å prøve seg i arbeid, eller at de tar feil økonomiske valg. Vi går derfor gjennom de vanligste mytene og setter korrekt fakta opp mot dem. Vil du ha grunnlaget på plass først, kan du lese hva uføretrygd er og vilkårene for uføretrygd.
Myte 1: «Uføre kan ikke jobbe»
Fakta: Dette er kanskje den vanligste misforståelsen. Du kan godt jobbe ved siden av uføretrygden. Mange har gradert uføretrygd – for eksempel 50 prosent trygd og 50 prosent jobb. Du kan også tjene inntil et fribeløp på 0,4 G per år utover forventet inntekt etter uførhet, uten at trygden reduseres. Mer om dette i artikkelen om å jobbe med uføretrygd.
Myte 2: «Det lønner seg ikke å jobbe når du er ufør»
Fakta: Det lønner seg så å si alltid å jobbe. Når du tjener over fribeløpet, blir uføretrygden avkortet – men den faller ikke bort, og uføregraden din består. Avkortningen skjer gradvis, slik at du alltid sitter igjen med mer samlet enn om du ikke jobbet. Du beholder også retten til trygden. Se inntektsgrensen for detaljer.
Bra å vite: Du kan ikke «tape» på å jobbe litt ekstra. Avkortningen er konstruert slik at total inntekt (trygd + lønn) alltid øker når du jobber mer.
Myte 3: «Uføretrygd er skattefritt»
Fakta: Uføretrygd er ikke skattefritt. Etter reformen i 2015 skattlegges uføretrygd som lønnsinntekt, med trinnskatt og trygdeavgift på lønnssats. Dette er en av de største forskjellene fra den gamle uførepensjonen. Mer i artikkelen om skatt på uføretrygd.
Myte 4: «Tjener du én krone for mye, mister du alt»
Fakta: Trygden faller ikke bort selv om du overstiger inntektsgrensen. Den avkortes mot den delen av inntekten som ligger over grensen. Du beholder uføregraden, og hvis inntekten din går ned igjen, øker utbetalingen tilsvarende. NAV gjør et årlig etteroppgjør der faktisk inntekt sammenlignes med forventet.
Myte 5: «Uføretrygd er det samme som uførepensjon»
Fakta: Uførepensjon var ordningen før 2015. Uføretrygd erstattet den, med ny beregning (66 prosent av inntektsgrunnlaget) og ny skattlegging. Begrepene brukes ofte om hverandre i dagligtale, men de er ikke det samme. Se forskjellen i uføretrygd eller uførepensjon.
Myte 6: «Du må være 100 prosent ufør for å få noe»
Fakta: Hovedregelen er at inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent (40 prosent ved overgang fra AAP). Men du trenger ikke være 100 prosent ufør. Uføregraden kan settes til for eksempel 50, 60 eller 70 prosent, og du får trygd tilsvarende den graden. Mange er delvis uføre og jobber deltid.
Myte 7: «Uføretrygd er enkelt og raskt å få»
Fakta: Tvert imot. Veien til uføretrygd er ofte lang. De fleste må først ha vært gjennom sykepenger og arbeidsavklaringspenger, og hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være forsøkt. Saksbehandlingstiden kan også være lang, og en del søknader får avslag i første omgang.
Myte 8: «Uføretrygd varer livet ut og endres aldri»
Fakta: Uføretrygd er en varig ytelse, men ikke nødvendigvis uforanderlig. NAV kan i visse tilfeller revurdere saken hvis helse eller inntektsevne endrer seg. Ved fylte 67 år går trygden uansett over til alderspensjon. Mer om dette i artikkelen om hvorvidt uføretrygd er varig og når den revurderes.
Mytene kort oppsummert
- Kan uføre jobbe?
- Ja, ofte – med fribeløp og gradering
- Lønner det seg å jobbe?
- Ja, nesten alltid
- Er trygden skattefri?
- Nei, skattlegges som lønn
- Må du være 100 % ufør?
- Nei, minst 50 % (40 % fra AAP)
Hvorfor lever mytene videre?
En del av mytene stammer fra den gamle uførepensjonen, som hadde andre regler for skatt og inntekt. Etter reformen i 2015 ble mye lagt om, men gammel kunnskap henger igjen. Andre myter oppstår fordi reglene oppleves som kompliserte – og når noe er uoversiktlig, er det lett å feste lit til forenklede påstander.
Konsekvensen av mytene er ikke uskyldig. Troen på at det «ikke lønner seg å jobbe», kan gjøre at folk lar være å prøve seg i arbeid, selv om de både kunne og ville. Og troen på at trygden er skattefri, kan gi en ubehagelig overraskelse ved skatteoppgjøret. Derfor er det verdt å sjekke fakta hos NAV eller en pålitelig kilde framfor å stole på det «alle vet».
Bonus: «Uføre lever på skattebetalernes regning og bidrar ikke»
Fakta: Dette er en fordom mer enn en myte om regelverket, men den fortjener et svar. Uføretrygd er en forsikringsordning i folketrygden som vi alle betaler inn til gjennom skatt og trygdeavgift mens vi er i arbeid. De som blir uføre, har som regel jobbet og bidratt før sykdom eller skade satte ned arbeidsevnen. Mange bidrar dessuten fortsatt – gjennom deltidsarbeid, frivillig arbeid og omsorg.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg jobbe litt uten å miste uføretrygden?
Ja. Du har et fribeløp på 0,4 G per år utover forventet inntekt etter uførhet. Tjener du mer, avkortes trygden gradvis, men den faller ikke bort.
Betaler jeg skatt av uføretrygd?
Ja. Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjon. Du bør sørge for riktig skattekort.
Kan NAV ta fra meg uføretrygden?
Uføretrygd er varig, men kan revurderes ved vesentlige endringer i helse eller inntektsevne. Les mer om om du kan miste uføretrygden.
Kilder og videre lesing
- NAV – uføretrygd
- Skatteetaten – skatt på uføretrygd
- Folketrygdloven kapittel 12 (Lovdata)
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Det er NAV som avgjør din sak.