Er du ufør og strever med å mestre hverdagen, jobben eller boligen din, kan du ha rett til hjelpemidler fra NAV – som regel helt gratis og uavhengig av hvor mye du har i uføretrygd.
Et hjelpemiddel er kort sagt en gjenstand eller tilpasning som gjør at du klarer mer på egen hånd. Det kan være alt fra en rullestol og en hørselsapparat-tilpasning til programvare som leser opp tekst, en spesialstol eller en rampe ved inngangsdøra. Felles for dem er at de skal redusere de praktiske følgene av sykdom eller skade.
Det viktigste å vite er at hjelpemidler er en egen rettighet i folketrygden – de avkortes ikke mot trygden din, og de regnes ikke som inntekt. At du mottar uføretrygd påvirker altså ikke om du kan få et hjelpemiddel. Det er behovet ditt som avgjør, ikke økonomien.
I denne artikkelen forklarer vi enkelt hva NAV tilbyr, hvem som hjelper deg, og hvordan du går fram. Vil du heller lese mer om kontantytelser som dekker ekstrautgifter, finner du det i artikkelen om grunnstønad og hjelpestønad.
Kort sagt: Hjelpemidler lånes som hovedregel ut gratis så lenge du har behov for dem. De påvirker ikke uføretrygden og krever ikke en bestemt uføregrad.
Hva er et hjelpemiddel, og hva kan du få?
NAV deler hjelpemidler inn etter livsområde. Tanken er at du skal kunne fungere best mulig hjemme, på jobb, på skolen og i fritiden. Trenger du å lære mer om hvordan arbeid og trygd henger sammen, kan du lese om å jobbe med uføretrygd og om tilbake til jobb.
Eksempler på hva du kan få:
- Bevegelse: rullestol, rullator, ganghjelpemidler, personløfter, tilrettelagt seng.
- Syn og hørsel: lupe, lese-TV, varslingsutstyr, teleslynge, talesyntese.
- Bolig: rampe, trappeheis, terskeleliminator, tilpasset bad og kjøkken.
- Kommunikasjon og kognisjon: kalenderhjelpemidler, programvare for struktur, lesehjelp.
- Arbeid og utdanning: ergonomisk utstyr, tilpasset pult, datahjelpemidler.
De fleste hjelpemidlene lånes ut – du eier dem ikke selv, men kan bruke dem så lenge behovet varer. Når du ikke trenger dem lenger, leveres de tilbake og gjenbrukes. Enkelte mindre hjelpemidler kan du få beholde.
Hva gjør NAV Hjelpemiddelsentral?
Hver fylkeskommune har en NAV Hjelpemiddelsentral som er ressurs- og kompetansesenteret for hjelpemidler i området ditt. Sentralen vurderer søknader, har et stort lager, og bistår kommunen med faglige råd og tilpasning. Du kan lese mer på NAV Hjelpemiddelsentral sine sider.
I praksis er det som regel kommunen – ved en ergoterapeut, fysioterapeut eller hjelpemiddelkontakt – som kartlegger behovet ditt sammen med deg og fyller ut søknaden. Hjelpemiddelsentralen behandler søknaden, finner riktig hjelpemiddel og leverer det ut. For mer avanserte løsninger kommer ofte en fagperson hjem til deg og tilpasser utstyret.
Kort oppsummert
- Hvem eier hjelpemidlet?
- NAV låner det som regel ut gratis
- Påvirker det trygden?
- Nei, hjelpemidler avkortes ikke
- Hvem søker?
- Oftest kommunen sammen med deg
- Hvor behandles søknaden?
- NAV Hjelpemiddelsentral i fylket
Hvordan søker du om hjelpemidler?
Veien til et hjelpemiddel starter nesten alltid med en kartlegging av hva du strever med. Her er en typisk fremgangsmåte:
- Ta kontakt med kommunen. Ring servicetorget eller helsetjenesten i kommunen din og spør etter ergoterapeut eller hjelpemiddelkontakt. Mange kommuner har et eget hjelpemiddellager for korttidsutlån.
- Få en behovskartlegging. En fagperson vurderer hva du trenger – gjerne hjemme hos deg, så de ser hvordan du faktisk bor og lever.
- Søknaden fylles ut. Fagpersonen begrunner behovet og sender søknaden til NAV Hjelpemiddelsentral. Begrunnelsen er viktig: den skal vise hvordan hjelpemidlet bedrer funksjonen din.
- Vurdering og utlevering. Sentralen vurderer søknaden, finner egnet hjelpemiddel og leverer det ut, ofte med opplæring og tilpasning.
- Oppfølging. Endrer behovet seg, kan utstyret byttes eller justeres. Trenger du reparasjon, kontakter du sentralen eller kommunen.
Tips: Skriv ned konkrete situasjoner der du strever – «klarer ikke å reise meg fra sofaen», «mister oversikten over avtaler». Slike eksempler gjør behovet tydelig og styrker søknaden.
Må behovet være varig?
For de fleste hjelpemidler fra folketrygden er kravet at funksjonsnedsettelsen er varig – som hovedregel forventet å vare i mer enn to år. Dette ligner vilkåret for selve uføretrygden, der inntektsevnen skal være varig nedsatt. Mange uføre oppfyller derfor varighetskravet uten problem.
Er behovet midlertidig – for eksempel etter en operasjon – kan du som regel låne hjelpemidler gjennom kommunens eget korttidslager i stedet. Da går det vanligvis raskere, og du slipper søknad til Hjelpemiddelsentralen.
Hjelpemidler i bolig, jobb og utdanning
Bor du i en bolig som er vanskelig å bruke, kan tilrettelegging som rampe, automatiske døråpnere eller tilpasset bad være aktuelt. For større ombygginger kan også Husbankens ordninger være relevante – kommunen kan veilede deg om hva som hører hvor.
Skal du jobbe litt ved siden av trygden, finnes egne hjelpemidler for arbeidsplassen. Vurderer du studier, kan du lese mer i artikkelen om å studere med uføretrygd, der også hjelpemidler til utdanning er omtalt. Trenger du transport for å komme deg rundt, se artiklene om støtte til bil for uføre og TT-kort og transportordning.
Ofte stilte spørsmål
Koster hjelpemidler noe?
Hjelpemidler fra folketrygden lånes som hovedregel ut gratis. Du betaler verken egenandel eller leie. Enkelte spesialtilpasninger og forbruksmateriell kan ha unntak, men selve utlånet er kostnadsfritt.
Påvirker hjelpemidler uføretrygden min?
Nei. Hjelpemidler er en naturalytelse og regnes ikke som inntekt. De avkortes ikke mot trygden og påvirker ikke uføregraden din.
Kan jeg søke selv?
Ja, men det er ofte enklere og raskere å få hjelp av en ergoterapeut eller hjelpemiddelkontakt i kommunen. De kjenner sortimentet og kan begrunne behovet faglig.
Hva om jeg får avslag?
Du har klagerett. Be om en skriftlig begrunnelse, og klag innen fristen. Ofte hjelper det å supplere med en tydeligere beskrivelse av funksjonsbehovet fra fagpersonen din.
Oppsummering
Hjelpemidler skal gjøre hverdagen din enklere, og de er en rettighet du har uavhengig av uføretrygden. Start med kommunen, få en god kartlegging, og la fagpersonen begrunne behovet tydelig. Da har du gode forutsetninger for å få utstyret du trenger – uten kostnad og uten at det rører trygden din. Husk at det alltid er NAV som vurderer den enkelte søknaden.